Meny til nyttårsaften !

Hva skal man spise på nyttårsaften ? 

I morgen er det årets siste dag. I dag har jeg bestemt meg for menyen som vi skal ha her hjemme. Jeg er ingen gourmetkokk, men dette skal jeg klare å lage. Med fire små barn blir det sjelden tid til mange timer med matlaging på kjøkkenet. 

1. Kanapeer og Champagne : Består av Melba toast, økologisk Røros rømme, rød Lodderogn og hakket frisk gressløk 

2. Sjøkreps med en lett mango og koriander salat 

3, Østers naturell med sitron 

4. Hummer og varm baguette

5. Halvfrossen pastiskrem Riviera med bringebærpuré fra Eyvind Hellstrøm ( forhåpentligvis blir desserten som på bilde ) 

Nyttårsaften er en festdag ! Det er lov med glitter og glam ! 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Minner for livet !

EN BOK FOR ÅRET SOM HAR GÅTT !

2018 er snart over, og et nytt år venter ! I går gikk jeg igjennom alle bildene som jeg har tatt med mobiltelefonen min i 2018. Det er flere tusen bilder. Det er bilder fra første dag i barnehagen til minstemann, riving av bad, feriebilder med båt, solnedgang og selvfølgelig min tur til Costa Rica. Mange gode minner som jeg ønsker å bevare. Jeg bestemte meg derfor for å lage en fotobok for året 2018.

Jeg og barna valgte ut de beste 120 bildene og lagde en fotobok på nett som oppsummerer 2018. Jeg brukte Fotoknudsen. Det er bare å laste ned appen gratis, velge ut bilder og størrelse på fotoboken. Det er meget enkelt. Nå er det også 40% rabatt på Fotoknudsen. 

Barna og jeg kommer til å ha masse glede av fotoboken ! 

En fotobok bør lages for hvert år. 

Bilder tar vare på livets minner !

 

 

 

 

 

 

Nr. 23 i Norge

NR. 23 SOM NORGES MEST LESTE BLOGG !

I dag våknet jeg opp til en positiv overraskelse. I løpet av kort tid ligger bloggen på 23. plass i Norge ! Jeg startet bloggen fordi jeg i hovedsak ønsket å dele min adopsjonshistorie. I tillegg ønsker jeg å dele mine erfaringer om hvordan jeg gikk frem for å finne biologisk familie etter tretti år. 

Det er mange utfordringer knyttet til å komme til et annet land i en alder av seks år. Jeg kom til kalde Norge, Bærum. Jeg pratet kun spansk. Det eneste jeg hadde hørt om og om igjen fra de som jobbet på barnehjemmet, var at jeg endelig skulle få nye foreldre. Jeg hadde da bodd i ca. to år på to forskjellige barnehjem. 

Hjemme i Bærum ventet alt en liten jente kan drømme om, ihvertfall med det utgangspunktet jeg hadde. Jeg fikk endelig et HJEM, to foreldre som hadde kjempet i flere år for at adopsjonen skulle gå i orden, et varmt og trygt hjem og stabilitet i livet. I starten var språket og kulturforskjellen det vanskeligste. Jeg ønsket å blir norsk med en gang og startet med å se i magasiner hvor mor og far kunne si substantiver på norsk. Mitt første norske ord, utenom mamma og pappa, var krokodille. Jeg merket raskt at jeg var den eneste i klassen med sort hår og mørke øyne. Ja, en sjelden gang i løpet av barndommen har jeg hørt noen slemme kommentarer knyttet til min hudfarge. Mine foreldre støttet meg og sa at jeg skulle være stolt over å være født i Costa Rica. 

Noen har spurt meg om hvorfor vi har åpnet hjemmet vårt i julen. Deler av svaret bunner nok i min bakgrunn. Jeg har selv merket på kroppen, dessverre som barn, hvordan det er å ikke ha det så bra. Nå har jeg muligheten til å bistå ved å åpne døren til vårt hjem for å kunne glede andre. 

Det er flere som har nevnt for meg at de har tenkte på dette selv i flere år, men at de ikke har turt av ulike årsaker. Min erfaring er kun positiv. Jeg fikk en henvendelse i går om noen som ønsket å åpne hjemmet sitt for andre på nyttårsaften etter at de hadde lest om oss. Det er ingenting som er bedre enn å kunne inspirere andre til å gjøre noe godt for andre mennesker. 

Nyt romjulen, kast baderomsvekten, spis godt og nyt tiden ! 

 

 

 

En magisk julaften- åpnet hjemmet vårt for mennesker som ønsket å feire julaften sammen med en familie !

En julaften jeg aldri vil glemme 

For noen uker siden bestemte vi oss for å åpne dørene til mennesker som av ulike årsaker trengte noen å feire jul sammen med. Det har vært en del henvendelser gjennom e-post, og behovet for å dele sine bekymring og tanker rundt julen har vært stor. Det er en tankevekker når jeg har pratet med Kirkens bymisjon og de forteller at de har måtte avvise flere barnefamilier da julaften er fullbooket. I

I løpet av denne prosessen har jeg hørt om flere eldre som har vanskeligheter med å komme seg ut av huset, jeg har pratet med enslige kvinner med flere barn, jeg har mottatt flere e-poster hvor mennesker beskriver at de er ensomme, triste og alt de ønsker seg er at julen skal gå over så raskt som mulig. 

Endelig var julekvelden her. Alle i familien var meget spente da gjestene kom. Jeg hadde kun et ønske for kvelden, nemlig at gjestene skulle føle seg velkomne og at de skulle føle seg godt ivaretatt. Det er første gang vi åpner dørene på julaften for andre enn kun den nærmeste familie. Det er alltid litt skummelt å prøve nye ting, men dette føltes veldig riktig akkurat denne julen. 

Julemiddagen

Julemiddagen ble akkurat slik den pleier å være, men denne gangen var vi flere mennesker rundt bordet. En av gjestene velsignet maten og takket så mye for invitasjonen. Det var godt å se hvordan barna tok imot gjestene, og de viste raskt en tillit ovenfor gjestene. Stemningen rundt bordet var magisk, og jeg merket at alle storkoste seg. Julemiddagen var i tradisjon tro ribbe, grove medisterkaker, sosisser, glaserte epler, tyttebær syltetøy, poteter, hjemmelaget surkål og rødkål og brun saus. 

Julenissen banket på døren og hadde med gaver til alle. Det ble et kort besøk da alle barna, utenom den eldste ,var redde for nissen. 

Det er ingen gave i verden, som kan erstatte den følelsen jeg hadde etter gårsdagen julefeiring ! 

Jeg kjørte en av gjestene hjem. Hun sa at hun hadde satt mest pris på å spise sammen med noen på akkurat denne kvelden. Jeg ble selvfølgelig meget rørt og sa at det var vi skulle takke. Da jeg kjørte hjem igjen, satt jeg litt i bilen alene og merket at jeg bare ville gråte. Men mest fordi jeg var så glad og fornøyd med kvelden.

Jeg vil alltid huske denne julaften ! Det anbefales på det varmeste og åpne hjemmet sitt for mennesker som trenger det på julaften! 

 

 

 

 

 

 

 

Kvelden før julaften !

Gave til våre julegjester 

Det kommer noen spennende og nye mennesker hjem til oss på julaften. Vi er meget spente! Barna gleder seg også. Det er utrolig hvor positive mennesker er når de hører hva vi skal gjøre på julaften. Hva kjøper man i gave til snille mennesker man nesten ikke kjenner ? Det er ikke så lett å vite hva gjestene trenger eller ønsker seg. Jeg håper det uansett faller i smak. Det viktigste for oss alle er nok uansett det sosiale, og kunne spise en koselig julemiddag sammen. 

Jeg er meget takknemlig til alle som har sendt inn e-poster og delt gode og mindre gode opplevelser. Jeg tror terskelen kan være høy for å ta kontakt, så jeg er veldig ydmyk overfor de som faktisk har gjort det. 

Dette blir en annerledes jul for oss her, men jeg regner med at det blir en positiv og minnerik jul for oss. 

Julesokker

Da henger det fire julesokker ved peisen. Alle er fylt med aktivitetsblader, gotteri, leker og klementiner. Alle gavene er pakket inn og ligger under treet. Programmet kvelden før kvelden går på TV, mens det lukter hjemmelaget surkål i huset. Endelig kan julekvelden komme ! 

Jeg ønsker alle en fredfull og god jul ! 

 

 

 

Kvinnen som rørte meg !

 Søket etter våre julegjester fortsetter 

For noen dager siden mottok jeg en rørende e-post fra en kvinne på ca. femti år. Hun skrev at hun følte seg ensom og ønsket å feire jul sammen med oss. I tillegg kunne hun ikke feire jul sammen med barna sine i år. Dette var tøft for henne. Jeg bestemte meg for å møte henne i Oslo på en cafe`. 

Hun satt innerst i lokalet og møtte meg med et smil. Det føltes mindre skremmende ut denne gangen. Det som rørte meg mest med denne kvinnen var hennes sårbarhet og ærlighet knyttet til sin historie. Hun fortalte åpent om utfordringer knyttet til depresjoner, barnevern, og psykisk helse. Hun sa også at hun var redd for at jeg ville dømme henne. Jeg presiserte at jeg var der for å høre litt om hennes historie og hvilke forventninger hun hadde til julaften. Det var fascinerende at to fremmede kvinner møtes på en cafe`, begge med helt ulik bakgrunn og ballast, men begge forsto hverandre. Kvinnen lurte på om hun skulle ta med seg noe til middagen. Jeg forklarte at gjestene ikke trengte å ta med seg noe, men at det er koselig om de pynter seg litt. 

På kvelden tikket det inn en sms på min mobiltelefon. Meldingen var fra kvinnen som rørte meg med sin historie. Hun skrev at hun ikke hadde noen pensko, men at hun kunne ta med tykke sokker. Jeg stoppet opp og måtte svelge tungt. På en eller annen måte ble jeg litt satt ut av meldingen. Men samtidig merket jeg at det var en bekreftelse på hvorfor vi åpner opp hjemmet vårt for folk som ikke har det så lett i julen. Det som for meg er en selvfølge, er virkelig ikke det for alle.

Takk til kvinnen som beriket dagen min med sin sterke og rørende historie. 

 

 

 

 

 

NY fotoshoot til julemagasin i 2019 !

NY FOTOSHOOT ! 

Tiden bare flyr før jul ! Det er mange ting som skal gjøres og kjøpes inn de siste dagene før jul. Jeg oppdaget i går at jeg hadde klart å bestille julekortene i feil størrelse. I år får alle venner og bekjente tidenes minste julekort. 

I forbindelse med bloggen og at vi åpner hjemmet vårt for folk som ikke har det så lett i julen har noen journalister tatt kontakt. 

I dag rakk jeg intervju og fotoshoot hjemme til et blad som kommer for salg neste jul. Jeg ble intervjuet om min bakgrunn, juletradisjoner og bakgrunnen for årets gode tanke om å gi andre en minnerik og koselig julefeiring hjemme hos oss. Intervjuet og bildene kommer på trykk julen 2019 ! Det blir spennende ! Jeg fikk ikke tid til å style meg eller barna. Det blir en naturlig look på alle ! 

Det er fortsatt noen dager til julaften! I morgen skal jeg møte en kvinne og en mann på ca. femti år som ønsker å feire julaften sammen med oss. Jeg ser frem til dette møte og er spent på å høre deres historie. 

 

 

 

 

 

 

 

Perfekt sted for barnefamilier !

 

La mannen ha julebord hjemme

Mannen fikk innvilget sin søknad om å ha guttas julebord hjemme. Jeg fikk da forhandlet meg fram til at det var OK, dersom de ordnet hotellopphold for meg og alle barna. Denne dealen kan anbefales for flere mødre. Når det gjaldt valg av hotell var det viktig for meg beliggenhet. Da barna blir bilsyke etter en times kjøring. Deretter må det være badebasseng og store soverom. Jeg har hørt mye bra om Quality Hotel i Sarpsborg, så ønsket å prøve dette. 

Rødvin og lekeplass

Vi fikk et meget stort rom med barneseng på rommet. Bassengområdet var stort, men oversiktlig. Temperaturen i vannet og i luften var behagelig. For de litt eldre barna var det også to store sklier. Vi var mest på Spa avdeling, her var det boblebad og et lite basseng med litt varmere vann. Problemet med små barn er at de alltid blir sulte eller tørste. Barna kunne ta en pause midt i badingen og spise på cafe`n ved bassengområdet. 

Etter badingen ville barna prøve Superland. Det var et stort aktivitetssenter, hvor barna kunne løpe rundt, klatre, spille minigolf, skli, ballrom og trampoline. Det beste av alt var at jeg kunne bestille meg et glass rødvin, mens barna lekte. Helt genialt for slitne mødre. 

Frokosten falt i smak for både barn og voksne. Stor og variert utvalg av pålegg, frukt, brød osv. 

Barna lurte på om vi kunne bo på hotellet for alltid. Men de slo det fra seg da de tenkte på at pappa var hjemme. 

Barna og jeg vil definitivt dra tilbake igjen ! Hotellet er perfekt for familier med barn !

 

 

 

 

 

 

 

Søket etter våre julegjester fortsetter

GOD LØRDAG !

Det har nå gått ca. en uke siden jeg la ut innlegget om at familien søker enslige, ensomme eller familier hjem til oss på julaften. Det er naturlig litt skummelt å gjøre noe som er nytt, og jeg er spent på responsen. 

Nordstrand blad har skrevet en artikkel om meg og familiens ønske om å invitere folk hjem på julaften som av ulike årsaker ikke har det så enkelt i denne høytiden. 

Det tok ikke lang tid før e-postene tikket inn. Først vil jeg si tusen takk for tilliten folk viser meg. Jeg er så rørt og ydmyk over at at folk som ikke kjenner meg deler så mye av livets vanskelige sider. Jeg har mottatt e-poster som treffer meg meget sterkt. Det er ulike utfordringer som beskrives, blant annet skriver en om selvmord i familien, en skriver om psykiske utfordringer, en annen skriver rett ut at hun er helt alene på julaften, men at hun ikke klarer å være sammen med våre barn, da savnet etter hennes egne barn blir for stor. Det er tydeligvis et stort behov der ute for å skrive og beskrive sine egne utfordringer til noen. Jeg får inntrykk av at flere er ensomme og kanskje ikke har noen å prate med. En annen kvinne skriver en lang e-post om hele familien sin og hva de sliter med, men avslutter e-posten med at hun ønsket bare å dele dette med meg og takker meg for at familien åpner hjemmet i julen. Det er tøft og vanskelige å lese. 

Jeg prøver å besvare alle som har skrevet til meg.

En søker skriver at hun nettopp er skilt og har tre barn. Hun ønsker å feire julaften sammen med oss. Jeg fikk gleden av å møte denne personen i går. 

To helt fremmede. Vi møttes på cafe. Hun satt innerst i lokalet. Jeg gikk mot henne og spurte forsiktig om navnet hennes. Møte med denne damen ble en meget positiv opplevelse. Hun pratet litt om sin historie og om hvorfor hun kunne ha tenkt seg å feire jul sammen med oss. Jeg fortalte deretter litt om min bakgrunn og om hvorfor vi ønsker å invitere folk hjem til oss. Vi fikk en god kjemi og jeg likte med en gang denne damen. 

Jeg og min familie er i gang med årets kanskje viktigste opplevelse, nemlig søket etter våre julegjester !

 

 

 

Piken med det perfekte liv

Det var kaldt. Det snedde, og det begynte å bli mørkt. Det var også den siste kvelden i året, nyttårskvelden. I denne kulden og i dette mørket gikk en liten pike med Moncler jakke og de nyeste glitter UGGsene. Hun var ikke barhodet, men hadde på seg det nyeste trådløse hodesettet på ørene. Ja, egentlig hadde hun UGGS fra i fjor, men hun hadde mast seg til årets fra sine foreldre. Hun kunne ikke gå med fjorårets mote, hva ville de andre i klassen si ? Mens den lille piken gikk i mørke tenkte hun på hvordan hun skulle ta bilde av de nye skoene sine og legge ut et perfekt bilde på Instagram, Facebook, blogg, twitter og snapchat. 

Og der gikk den lille piken med de små føttene med de nye skoene. Hun så en tom plastflaske, og sparket den irritert bort. Åh, hvorfor må folk kaste søppel i naturen, tenkte den lille piken. I en ny Prada veske hadde den lille piken en ny liten Iphone. Ingen hadde sendt henne en melding i dag, eller trykket likes på bildene som hun hadde lagt ut, og ingen hadde ringt piken heller. Sulten, var hun også fordi hun skulle ned i vekt for å være tynnest i klassen. Hun var også ensom og kald, og så ulykkelig ut der hun gikk, stakkars liten. Snefnuggene dalte ned fra himmelen, og falt i det nyklippede og stripede håret hennes. Ut av alle vinduene og profilene på Facebook, så alle så lykkelige ut. Det luktet så deilig stek og alle la ut lykkelige bilder på sosiale medier hvor perfekt liv de har. For det var jo nyttårsaften. 

Borte i en krok, mellom to hus, satte hun seg ned med hetten godt trukket over hodet. Ingen måtte se at hun var alene. Da ville folk tro at hun var upopulær. De små bena hadde hun trukket oppunder seg, men hun følte seg mer og mer ensom og kald. Hjem ville hun ikke gå. Foreldrene hennes jobbet masse og hadde ikke tid til å prate med henne. Kaldt var det hjemme også, da nesten ingen i familien pratet sammen. Alle hadde hodene ned i telefonen sin. De små hendene hennes og hjerte var nesten døde av kulde. Å- så godt et lite perfekt bilde på Facebook ville gjøre. Hun tar frem telefonen og legger ut et sosialt bilde fra en fest hun hadde deltatt på tidligere i år. Åh, så deilig det var å være sosial på sosiale medier. Den lille piken lukket øynene og tenkte at hun var sammen med alle sine venner og de gjorde noe sammen. Hun logget seg videre inn på Instagram og så det ene større juletreet etter den andre. Alle julelysene steg høyere og høyere, og nå så hun at de var de klare stjernene på himmelen. En av dem falt og laget og en lang ildstripe på himmelen. 

” Nå døde et menneske, sa den lille piken. Det hadde hun lært av sin mormor. Mormoren var den eneste som hadde vært snill mot den lille piken. Hun hadde hatt tid til å være der og lytte til henne. 

“Mormor” ropte den lille piken. ” Å, la meg få være med deg! Hun logger seg inn på Instagram, men da dør batteriet. Igjen sitter den lille piken med de små føttene med de nye skoene. 

Nyttårsmorgenen gikk opp over den lille piken, som setter opp en smil for omverdenen og fremstår som hun lever et perfekt liv. 

( Historien er basert på eventyret ” Piken med svovelstikkene ” fra H.C. Andersen )