« du er et resultat av en voldtekt «

Foto: TV2.no

SPORLØS SESONG 7 EPISODE 1 – COLOMBIA 

Det var med blandede følelser hele familien satte seg ned i sofaen for å se sesongens første episode av Sporløs. Det er rart å tenkte på at jeg var en av deltagerne i fjor. Jeg har gledet og gruet til denne søndagen. Jeg vet med meg selv at hver gang jeg ser på en historie som omhandler adopsjon, får kroppen automatisk en spesiell reaksjon. Jeg sitter anspent og analyserer alt og alle. 

 

” DU ER ET RESULTAT AV EN VOLDTEKT “

Denne gangen går reisen til Colombia. Maria ble adoptert da hun var fire måneder. Da hun var liten kjente hun på en følelse av å være og se annerledes ut. Som adoptert er det lett å kjenne seg igjen i disse tankene.

I dag er Maria 29 år og hun forteller at ønske om å finne sin biologiske mor vokste med alderen, og spesielt etter at hun fikk egne barn.

Det er lett å se at Maria har ventet lenge på denne reisen. Allerede da flyet landet i Bogota`, kommer tårene. Det er noe spesielt å komme hjem, selv om det ikke er hjem, forteller Maria.

 

Adopsjonspapirene til Maria inneholder lite informasjon. Til slutt kommer de i kontakt med en eldre dame som forteller at moren til Maria flyttet til Bogota`. Kvinnen forteller også at moren til Maria hadde hatt et tøft liv og var sammen med en rusmisbruker fra Afrika.

Det som gjorde sterkest inntrykk på meg var da Maria lette etter sin biologiske mor i slummen i Bogota`. Gatene var preget av livløse hunder, tiggere, mennesker som bodde på gata og små barn.

Det kom til et tidspunkt der Maria ikke klarte å ta inn over seg alle inntrykkene, og sa at hun ønsket å komme seg bort fra området. Jeg forstår utrolig godt denne reaksjonen. Maria turte å si i fra og det tror jeg skyldes litt alderen hennes.

Rett før Maria får treffe sin biologiske mor, får hun beskjed om at hun er et resultat av en voldtekt. Ingen kan sette seg inn i denne situasjonen. Maria klarer på en utrolig voksen måte å heve hodet og tenke at hun uansett ønsker å treffe sin biologiske mor. Selv sitter jeg helt i sjokk i sofaen. Barna spør meg: mamma, hva er en voldtekt ?

Jeg holder hendene foran munnen og prøver å tenke raskt på hva jeg kan svare på det spørsmålet. Samtidig tenker jeg at dagens program kanskje ikke var så barnevennlig.

Ikke uventet var møte med Maria sin biologiske mor rørende. I tillegg fikk hun også møte sine tre halvsøsken. En lykkelig slutt til tross for brutale scener fra slummen og at hun ble til på grunn av en voldtekt.

Dessverre tror jeg dette er en episode som viser realiteten på hvorfor mange barn blir satt bort til adopsjon.

Tusen takk til Maria som fremsto som moden, uredd og sårbar.

-Andrea Johanna-

 

 

 

 

 

Av og på bryter for “adopsjonknappen”

Kan jeg skru av “adopsjonknappen” ?

Det er noen måneder siden jeg har skrevet et innlegg her. Det er mange grunner til dette. Motivasjon, familie og tidspress har trolig vært hovedgrunnene. Jeg startet denne siden første og fremst for å eie min egen adopsjonshistorie. Jeg ønsket ikke at historien min skulle fortelles og vises kun fra en side, nemlig TV2 sin versjon fra tv-programmet ” Sporløs. I tillegg har jeg alltid hatt et ønske om å dele mine erfaringer og tanker til andre adopterte og adoptivforeldre.

Noen ganger kunne jeg ønske det var en på og av knapp som jeg kunne trykke på. En knapp som gjorde at jeg kunne legge vekk min adopsjonshistorie, erfaringer og tanker. En knapp som jeg kunne trykke på når jeg ønsket. Så enkelt er det (dessverre) ikke. Ryggsekken fra Costa Rica vil jeg alltid bære, uansett hvor mye jeg prøver å kaste ut av sekken.

I dag er det ett år siden jeg kunne lese at adopterte, Johanne Zhangija ble drept i sitt eget hjem av sin egen stebror. Jeg husker fortsatt hvor sterkt denne saken preget meg. Spesielt kanskje på grunn av ett ord: ADOPTERT

I forbindelse med en minnemarkering lovte jeg at vi aldri skulle glemme henne eller kampen mot rasisme og diskriminering.

Adopterte har alle en sekk å bære, men med ulik bagasje. Det er viktig at vi står sammen, dele våre erfaringer med hverandre og støtter hverandre.

Adopsjon og min historie vil alltid være en del av meg. Dette på godt og vondt. Nei, jeg kan ikke skru av “adopsjonknappen”

” sammen skal vi leve.

Hver søster og hver bror.

Små barn av regnbuen 

og en frodig jord “

(Barn av regnbuen)

-Andrea Johanna Bratt Mæhlum –