« redd for å bli avvist igjen «

Foto: TV2

SPORLØS SESONG 7 EPISODE 3 – BRASIL

Det er søndag og det er klart for en ny episode av Sporløs. Igjen gjør jeg meg klar for å sette meg inn i en ny historie om adopsjon og forhåpentligvis svar på hvorfor utfallet ble adopsjon. Barna sitter i pysj og sier: Kanskje han finner mamma og pappa ? 

 

” REDD FOR Å BLI AVVIST IGJEN “

Tomas Roberto ble adoptert fra Brasil da han var ett år gammel. I dag er han 25 år. Tomas forteller at han alltid har lurt på hvorfor han ble adoptert. Dette har medført at følelsen om å bli forlatt stadig kommer tilbake, og at han aldri har funnet sin plass. Tomas forteller åpent og ærlig om vonde følelser han har hatt fordi han alltid har lurt på hvor han egentlig kom fra.

Det er noe med Tomas som gjør at jeg blir veldig grepet av han som person og ikke minst hvordan han klarer å sette ord på sine følelser. Det er vondt å høre når han forteller om at han i perioder i livet har mistet livsgnisten pga. fortiden.

Reisen går til Brasils største by, São Paul, der ca. 20 % av urbefolkningen lever i fattigdom. I det bilen kjører forbi barn som bor på gaten, er det forståelig at Tomas gir uttrykk for at han kunne også ha vært et gatebarn. I adopsjonspapirene til Tomas står det et navn på biologisk mor, men navnet dukker ikke opp i nasjonale registere. Søket etter biologisk slekt starter derfor ved barnedomstolen for å finne mappen til Tomas.

I følge opplysningene var det bestemoren som hadde levert Tomas til barnehjemmet. Tomas var kun en uke gammel da han ankom barnehjemmet. Tomas får også beskjed om at moren hans bodde i perioder på gaten og at hun slet med psykiske problemer. Det fremgår også av papirene at navnet på moren hans er stavet annerledes enn det som er skrevet i adopsjonspapirene til Tomas.

BARNEHJEMMET OG VIL AVLUTTE SØKET 

Turen går videre til barnehjemmet hvor Tomas bodde på i ca. ett år. Her får han møte kvinnen som passet på han da han var baby. Det er en tydelig lettet Tomas som får se sovesalen der barnesengene lå på rekke og rad. -Det var ikke så ille som jeg hadde fryktet, forteller han.

Thomas ønsker å avslutte søket, fordi han er fornøyd med det han har opplevd så langt på reisen. Det han frykter aller mest er å bli avvist.. nok en gang i livet. Det orker han bare ikke.

Det som gjør sterkest inntrykk på meg, ved denne episoden, er da han forteller at han har hatt perioder i livet der han har ønsket å forlate denne kloden. Thomas er uvanlig ærlig om sine tanker knyttet til sin historie og vonde følelser om å bli forlatt. Jeg sitter ingen med en voldsom respekt og beundring over denne sårbare gutten.

MØTE MED LILLESØSTER OG EN SYK MOR 

Plutselig får Tomas en uventet beskjed. Den lokale tolken har klart å finne lille søsteren til Tomas og resten av familien. Han velger å fortsette på reisen.

En time kjøretur senere blir det et rørende møte mellom Tomas og søsteren. Møte med biologisk mor  blir anspent og ubehagelig for Tomas. Det er en syk mor som står foran han, og som dessverre ikke kjenner han igjen på grunn av sykdommen. Først da kommer tårene fra Tomas.

 

Dette er en episoden som jeg kommer til å huske i lang tid. Først og fremst på grunn av Tomas og hans ærlige tanker om sin egen historie. Møte med biologisk mor kan virkelig ha mange utfall. Her var det psykiske problemer og at mor ikke kjente igjen historien som at hennes eget barn var kommet tilbake.

Tusen takk, Tomas fordi du setter ord på det mange adopterte kan føle på. Du er et forbilde og jeg håper virkelig at du har funnet livsgnisten tilbake !

 

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg