Jeg vil endre TV kontrakten- ny sesong med Sporløs

Ny sesong av Sporløs på TV2 !

https://www.tv2.no/underholdning/10780486/

Det blir en ny sesong av TV-programmet, Sporløs på TV2. En del av meg er glad for dette. Det betyr at det er ti utenlandsadopterte som kan få svar på mange grunnleggende spørsmål: Hvem var mine foreldre og hva skjedde i starten av livet ? For meg var denne reisen den lengste reisen jeg noen gang har hatt, men en reise jeg aldri ville vært foruten.

I den forbindelse har jeg reflektert over mine egne erfaringer knyttet til min deltagelse i TV- programmet. Jeg har hele tiden vært ærlig på at jeg ble godt tatt vare på som deltager. Dette gjelder både før, under og etter at TV programmet ble sendt. Når det gjelder mine biologiske foreldre har jeg derimot en annen følelse. Vet de egentlig hva de skrev under på ? Det er mange ganger jeg har tenkt   på at min biologiske far burde ha fått obligatorisk oppfølging med psykolog eller annen samtale part i etterkant av vår gjenforening. Han sitter nok igjen i Costa Rica med mange vanskelige følelser.

Hva kan jeg endre på ? 

Jeg holder på i disse dager med å skrive et brev til selskapet som utarbeider kontrakten til alle  deltagerne. Jeg ønsker først og fremt å legge til rette for at biologisk familie blir bedre sikret eller får bedre vilkår i kontrakten knyttet til deltagelse i TV- programmet. I brevet vil jeg foreslå blant annet at biologisk familie får obligatorisk oppfølging i etterkant av TV-programmet. I tillegg ønsker jeg å sikre at biologisk familie faktisk forstår hva de signerer på. I mitt tilfelle er jeg ikke sikker på om min biologiske mor forstod hva hun signerte på. I all hovedsak ønsker jeg at biologisk familie i utlandet får de samme gode rammevilkårene som deltagerne i Norge får.

Forslaget til å endre kontrakten er først og fremst basert på mine egne erfaringer. Imidlertid har jeg også hørt litt med de andre deltagerne og de bekrefter mye av mine tanker.

Jeg tar gjerne imot innspill fra andre utenlandsadopterte som har deltatt på TV- programmene Sporløs eller Tore på Sporet.  

 

 

 

Det VAR deg- Johanne Zhangjia

Det var deg, Johanne Zhangjia

Det var deg og din familie

Det var deg og dine venner- en innbygger i Bærum

Det var deg og hjemlandet Norge

Det var deg og fødelandet Kina

 

Slik startet min appell utenfor Stortinget i dag. En markering først og fremst for å minne Johanne Zhangjia, som ble brutalt drept av sin stebror, i Bærum for noen uker siden. Drapet og angrepet på moskeen i Bærum gjør at mennesker søker sammen, selv om hendelsene var ment for å splitte og skape frykt.

I løpet av den siste uken har Diana, Christina ( UAPU ) og jeg arbeidet hver kveld for å sette sammen programmet. Vårt ønske har hele tiden vært å lage en verdig markering og få frem ulike sider og perspektiver om det å vokse opp som adoptert i Norge. Det var også viktig for oss å sette fokus på adopterte som en minoritetsgruppe og våre møter med fordommer, rasisme og diskriminering.

Hele arrangementet ble ledet av konferansier, Lotten fra NRK. Her er noen av de som holdt appell:

Redd barna ungdom stilte med en ung representant som holdt en sterk og modig tale.

Abid Q. Raja ( nestleder i Venstre ) hadde tatt en pause midt i valgkampen for å stille opp på denne markeringen. Han holdt en personlig tale hvor han pekte på at vi ikke må være naive i debatten om rasisme. Rasisme er i samfunnet og denne må bekjempes.

Kamzy Gunaratnam, varaordfører i Oslo, holdt en tale om samhold, varme og et ønske om et åpent samfunn hvor alle respekterte hverandre uansett hudfarge og religion.

Daniel, politisk rådgiver i Minotenkt holdt en sterk appell om minoritetspolitisk tankegang og refleksjoner rundt dette.

Nestleder i Antirasistisk råd fikk avslutte samlingen hvor hun på en fantastisk måte fikk oppsummert innholdet fra alle talene og hvor hun også trakk frem rasismens historie.

Det har vært en slitsom uke, men hele tiden har støtteerklæringene strømmet inn fra ukjente og kjente personer. Det har gitt meg styrke inn i dette arbeidet med å legge til rette for denne markeringen.

Mariah J. framførte en vakker og nær sang ; no soy igual que tu. Det betyr: jeg er ikke som deg.

TUSEN TAKK TIL ALLE SOM HOLDT APPELL OG TUSEN TAKK TIL ALLE SOM MØTTE OPP I DAG !

Diana og Christina tusen takk for meget ryddig og godt samarbeid i denne prosessen. Dagen i dag vil jeg ta med meg som en av de vakreste dagene i livet mitt.

 

La oss vise samhold gjennom handling

DA ER MARKERINGEN OFFENTLIG

I løpet av de siste dagene har vi tre jentene jobbet mye med markeringen for å minnes vår medadopterte, Johanne Zhangjia. Det er telefonmøter hver kveld hvor vi diskuterer og lufter alle våre ideer. Det er alt fra hvem vi skal invitere til å holde appell, hvem vi skal kontakte for utlån av lyd og scene, hvordan vi skal nå ut til flest mulig mennesker osv. Men det viktigste av alt er at markeringen blir gjennomført på en verdig måte slik at Johanne Zhangjia aldri blir glemt. Hun var en av oss. Hun var en del av et lokalsamfunn. Hun var en del av det norske samfunnet.

Vi vet det er rasisme mot utenlandsadopterte, selv om dette dessverre ikke prates nok om. Uavhengig av om drapet på Johanne Zhangjia var rasistisk motivert eller ikke, så oppfordrer jeg ALLE til å komme på markeringen. Vi må stå sammen, og det er gjennom handling vi viser støtte til familien og avstand til fremmedfrykt, ekstremistiske og rasistiske holdninger.

Vi har vært, gjennom et bindeledd, i kontakt med pårørende til offeret og familien gir uttrykk for at de setter pris på dette initiativet.

Nå er alt det formelle på plass. Markeringen er også opprettet som et arrangement på Facebook.

Dato: Lørdag 24. august 2019

Tid: 11.00 – 13.00

Sted: Eidsvolls plass utenfor Stortinget.

Program blir fortløpende oppdatert.

Vi sees !

 

 

 

Offentlig markering – Johanne Zhangija

Å PLANLEGGE EN OFFENTLIG MARKERING 

Uh.. Hvor skal jeg starte ? Vi tre adopterte jentene er godt i gang med å planlegge en offentlig markering for å hedre vår ” medadopterte” søster og samtidig vise støtte, samhold og avstand til rasisme.

Det er ekstremt mye som skal planlegges før et slikt arrangement. Vi har fått tillatelse fra Stortinget og politiet er informert om markeringen.

I kveld har vi arbeidet med programmet og hvordan den røde tråden skal følges gjennom hele markeringen. Det er mange som ønsker å holde en appell eller bidra på en eller annen måte. Det er utrolig rørende og vakkert.

Foreløpig program, tid og sted vil straks bli offentlig.

Ansvarlige for arrangementet er:

Diana Yolanda Fynbo

Christina Violeta T. Storsve

Andrea Johanna Bratt Mæhlum

 

Drapet i Bærum gjør inntrykk på meg..

DRAPET I BÆRUM GJØR INNTRYKK PÅ MEG. DET ER DERFOR UAPU OG JEG ØNSKER Å ARRANGERE EN MARKERING FOR Å VISE VÅR MEDFØLELSE TIL FAMILIEN SOM HAR MISTET SITT BARN OG SAMTIDIG STÅ SAMMEN FOR Å TA AVSTAND FRA RASISTISKE HOLDNINGER. VI SOM MEDSØSTERE TIL OFFERET KAN IKKE TIE ! 

I løpet av de siste dagene har jeg lest mye om jenta fra Kina som ble drept av sin egen familie, halvbror. Det er mange grunner til at denne saken preger meg. Først og fremst er det fordi offeret var selv adoptert. Vi er begge vokst opp i Bærum. Jeg kjenner jeg blir sint. Sint fordi ingen har tatt oss, adoptivbarn, på alvor når vi har pratet om at vi også opplever rasisme og diskriminering. Lei meg. Lei meg fordi et BARN har blitt drept. Engasjert. I dag har Diana Yolanda og Christina Violeta i UAPU      ( Utenlandsadoptertes politiske utvalg ) bestemt av vi skal arrangere en offentlig markering for å vise støtte til familien, medfølelse til offeret og vise avstand til rasistiske holdninger.

Kvelden har vært hektisk. Det er en del å ordne før et slikt arrangement. I løpet av kvelden har vi diskutert ulike temaer, hvem vi ønsker av mennesker som skal holde innlegg osv. Det blir en travel uke.

 

 

 

 

Noen tanker om fattigdom

Jeg tror jeg var født inn i en typisk arbeiderklasse i Costa Rica. Mest sannsynlig hadde jeg vokst opp i en ekstrem fattigdom, dersom jeg hadde fulgt min biologiske mor på livets vei i Costa Rica. Hadde jeg fulgt min biologiske far i Costa Rica hadde jeg trolig levd et rikt liv i den forstand med en stor familie med mye humor og kjærlighet. Det ble ingen av disse veiene. 

Skjebnen førte meg til Norge. Norge som er et av verdens rikeste land.

Aftenposten skrev i dag en artikkel om at barnefattigdommen i Norge fortsetter å øke. I følge Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet viser tall fra 2017 at 105.538  barn er fattige på landsbasis.Oslo topper statistikken på barnefattigdom med en andel fattige barn på hele 17,8 prosent. Dette er et tall som Norge bør skamme seg over. Barn skal beskyttes mot fattigdom. Dessverre er det ofte slik at fattigdom blir reprodusert. Det innebærer at barn fra fattige familier har en større risiko til selv å bli fattige.

Heldigvis er regjeringens førsteprioritet i velferdspolitikken å bekjempe fattigdom blant barnefamilier. Dette kommer bla. frem i Meld. St. 13 ( 2018.2019 ) Fattigdom påvirker barnets helse, utdanningsmuligheter og sosiale nettverk.

Ofte tenker jeg på hvor heldig jeg er som ble adoptert til Norge. Det at jeg fikk tilbud om å gå på norsk skole, ta en utdannelse og vokse opp i trygge Bærum. Men når jeg leser om den økende barnefattigdommen i Norge kjenner jeg også på en skam. Er jeg for lite takknemlig for livet mitt i Norge ? Jeg kunne jo ha vokst opp i fattigdom jeg også..

Barnefattigdom i Norge er et alvor samfunnsproblem som må bekjempes !

 

 

Is safe – fantastisk ide’

– KAN JEG FÅ IS, MAMMA !

Det er ikke sjelden jeg hører fra barna- Kan jeg få is, mamma ?

Dette spørsmålet dukker gjerne opp rett etter at frokosten er inntatt.

Jeg skal ærlig innrømme at det har blitt mange is på barna i løpet av sommeren.

Vi har nå kjøpt inn en is safe. Is safen har en kode på tre tall. Barna har ikke tilgang til denne koden.

Det betyr at barna ikke kan ta is når vi voksne ikke er hjemme.

Det blir nok en del safer på oss etterhvert som barna vokser til.. Hva blir det neste ?

Safe til alkoholen ?

Uansett kjøp en is safe- reduserer is-inntaket til voksne og barn !

 

Jeg blir ny styreleder i Adopsjonsforum

 

NY STYRELEDER I ADOPSJONSFORUM

For over tretti år siden kom jeg til Norge gjennom Adopsjonsforum. Adopsjonsforum er en humanitær organisasjon som arbeider med internasjonal adopsjon.

Etter tre år som styremedlem, blir jeg nå ny styreleder i Adopsjonsforum grunnet interne forhold. Det er med stor respekt og ydmykhet jeg inntar dette vervet.

Jeg ser virkelig frem til å bidra til å sikre Adopsjonsforum sine formål, bla. sikre gode rammevilkår for foreningen, adopterte og deres familier, herunder etter-adopsjonsarbeid. I tillegg til utvikling av nye og eksisterende samarbeidsland.

Min jobb som styreleder blir først og fremst å gjøre daglig leder god. Jeg skal også legge til rette for at hele styret skal fungere best mulig slik at styret kan treffe de beste beslutningene for Adopsjonsforum og adopsjonsfeltet i Norge.

Jeg håper at både min faglig – og personlige bakgrunn kan komme godt med i jobben som styreleder.