Jeg måtte ha grønt lys før avreise

Terapitimen

Da jeg fikk beskjed om at jeg skulle være en av deltagerne på TV programmet “Sporløs”  måtte jeg først ha en lengre samtale med en psykolog. Hensikten med dette var for å kartlegge om jeg var psykologisk sterk nok til å klare å gjennomføre en slik tilbakereise til Costa Rica.

Jeg husker jeg var veldig spent og nervøs før denne samtalen. Jeg kunne ikke forberede meg på en måte, men min strategi var bare å være meg selv og svare ærlig på alle spørsmålene jeg fikk.

Jeg ble møtt av en ung kvinnelig psykolog. Først måtte jeg svare skriftlig på mange rare spørsmål, alt fra tidligere sykdommer, alkoholvaner, trening og hvordan jeg hadde hatt det på skolen tidligere i oppveksten. Deretter var det en lang samtale hvor det først og fremst gikk ut på å kartlegge min motivasjon for å delta, hva jeg fryktet mest dersom jeg ville treffe noen i Costa Rica og hvilken konsekvenser dette kunne medføre.

Til slutt smilte psykologen og sa at jeg fikk grønt lys til å delta. Uh, jeg kunne puste lettet ut. Psykologen sa at hun så en moden og reflektert ung jente som hadde et stødig liv i Norge. Hun påpekte at det var viktig for henne å sende avgårde deltagere som ikke dro til fødelandet for å finne ” lykken “. Men at deltagerne hadde et liv å komme hjem til.

Denne kvinnen har betydd mye for meg både før og etter Costa Rica oppholdet. Hun bistår med å stille relevante spørsmål som får meg til å reflektere over de rette tingene.

Det har vært en fantastisk hjelp under hele denne reisen.

Jeg tror det hjelper at jeg i utgangspunktet er utadvendt. Det å prate om vanskelige ting bidrar til å bearbeide hele prosessen på en positiv måte.

Det jeg opplevde i Costa Rica var veldig emosjonelt og minnene kom tilbake som satt i kroppen etter 30 år.

Jeg dro til Costa Rica med det i bakhodet at psykologen hadde gitt meg grønt lys for å lete etter biologisk familie. Det var på mange måter betryggende.

 

 

For ett år siden..

OPPUSSING

For ett år siden var det fullstendig kaos i heimen. Jeg anbefaler ingen å flytte med fire små barn og i tillegg sette i gang med total oppussing. Dette kan for mange fremstå som galskap. Det kan jeg bekrefte at det var. Det var esker overalt og ren camping følelse.

Heldigvis har oppussingsprosjektet begynt å ta form. Eskene har blitt færre og kjøkkenet er ferdig.

Det jeg har lært fra denne perioden er å ha tålmodighet, det er ikke så farlig å leve litt i kaos en periode og ikke klage på rot og verktøy. I tillegg har jeg lært meg å sparkle, pusse og male kjøkken.

Minstemann var ett da vi flyttet og ett av hans første ord var trolig: Grønmo gjenbruksstasjon !

 

 

Klar som et egg ?

ORD OG UTTRYKK 

Jeg pratet flytende spansk da jeg kom til Norge som seksåring. Gjennom en språktest ble språket mitt kartlagt. På den første testen hadde jeg norsk kunnskaper tilsvarende en ett åring.  Ett år senere tok jeg den samme språktesten og da hadde jeg norsk tilsvarende en seksåring.

Det var en del uttrykk som jeg måtte lære meg.  Mange av disse ordene og uttrykkene kan være vanskelig å forstå, spesielt dersom man har lært norsk sent, slik jeg gjorde. Her er noen uttrykk som jeg husker jeg måtte lære meg.

Klar som et egg- Når er et egg klart ? Det er nettopp det som er vanskelig å vite, om egget har kokt for mye eller lite.

Den nakne sannheten- Hva har sannhet med nakenhet ? Dersom man kler seg naken så kommer sannheten frem ?

Blåmandag – Når begynte man å sette farge på ukedagene ? Blå forbinder jeg med havet,  ren luft og himmel, ikke for å beskrive en dag hvor man føler seg elendig.

Å ta en spansk en- For meg hadde det vært bedre med ” å ta en Costa Rica en ”

Holde tungen rett i munn- Tungen er midt i munnen ja.

Du skal ikke skjære alle over en kam- Hva har verbet skjære med kam å gjøre ?

Å gå rundt grøten- Grøt er typisk norsk mat. Hvorfor skal man gå rundt grøten når man kan spise den ? Eller si det direkte slik man gjør i Costa Rica ?

Være på glattisen- Is er kun til å spise, ikke til å gå på i Costa Rica.

Ha begge beina på jorda- Øh.. ja, er ikke det noe alle har ?

Bite i det sure eple- I Costa Rica er alle eplene søte og gode. Hvorfor vil man bite i ett surt eple ?

Ha det som plommen i egget- Hva er det med nordmenn og egg ?

Ha is i magen- Ja, jeg har forstått at det er kaldt i Norge, men hvorfor minne oss på det i uttrykk også ?

Ikke se skogen bare for trær- Er det ikke bare trær i skogen ?

Slå to fluer i en smekk- Hvorfor skal man slå fluer ? Dyr skal ikke drepes.

Hvorfor gjøre i morgen, det man kan gjøre i dag ? Hm.. i Costa Rica kan alt gjøres i morgen.. Costa Rica`n time..

Før og etter ?

Før og etter adopsjonen

Tema adopsjon kan ofte forbindes med noe alvorlig. Det er noen ganger jeg spør meg selv : Hvordan ville livet mitt vært dersom jeg ikke hadde blitt adoptert ?

Nabolaget Bekkelaget – Barrio de St. Gabriel

Comida típica, Gallo Pinto – Nasjonalretten i Norge, Fårikål

La Playa Conchal  – Stranden på Ulvøya

Planta de banano – Banan i Norge etter noen dager hjemme.

Piza con queso – lager med ost

På barnehjemmet var en av mine eiendeler en liten bit med Parmesan ost.  I Norge passer jeg alltid på å ha et lager med ost.

Cocodrilos – Det nærmeste jeg kommer en krokodille i Norge er denne.

  1. Continue reading “Før og etter ?”

Er det egoistisk å lete etter sitt opphav ?

Egoistisk eller ikke ? 

I går kom jeg over en artikkel som var publisert i Stavanger Aftenblad 27. november 2018. I artikkelen ble den anerkjente norske sosialantropologen, Signe Lise Howell  intervjuet. Signe Lise Howell har utdannelse fra University of London og tatt en doktorgrad ved Oxford University. Professoren begynte i 1990 årene å forske på et av antropologiens største tema, slektskap. Gjennom empirisk forskning har hun forsket på internasjonal adopsjon og ideer om slektskap i Norge. I 2007 mottok hun Forskningsprisen ved Universitetet i Oslo.

Det fremkommer av intervjuet at forskeren Howell mener det er egoistisk å lete etter sitt biologisk opphav. Hovedbegrunnelsen for denne påstanden er i følge Howell at det viktigste er hvem man lever sammen med og miljøet. Howell uttrykker i intervjuet at det er relasjoner som etableres i familien som er betydningsfulle.

Forskeren sier videre at hun ikke ser det store poenget med å lete etter biologisk opphav når det er adoptivforeldrene som gir barnet den virkelige omsorgen og kjærligheten til barnet.

Jeg har vært i kontakt med professoren, Howell, og hun uttrykker at selve ordet egoistisk kan oppfattes litt sterkt. Men at hun mener at det å søke etter biologisk familie ofte er lite gjennomtenkt fra adoptivbarnet side, men mer for å tilfredstille egen nysgjerrighet.

Det var flere adoptivbarn som reagerte på artikkelen fra Stavanger Aftenblad. En av de som tok til motmæle var adopterte, Cathrine Toft, som er adoptert fra Sør- Korea. Hun var ikke enig i påstanden om at det er egoistisk å lete etter biologisk familie. Toft mener at det å søke etter biologisk opphav ikke har noen sammenheng om hvordan barnet har hatt det i Norge.  Hun uttrykker også at alle adopterte ikke kan puttes i en bås og kalles egoister, selv om de ønsker å oppsøke biologisk familie.

Hva med min reise ? 

Jeg forstår påstanden og er tildels enig med professor Howell. Jeg kjente på følelsen av egoisme da jeg bestemte meg for å dra til Costa Rica for å oppsøke biologisk foreldre. Mye av denne følelsen var nettopp av hensyn til hva mine foreldre i Norge ville si og føle. Men samtidig kjente jeg på at jeg som voksen kan selv bestemme om jeg ønsker å oppsøke biologisk familie. På en annen side er det noe helt annet med de som er igjen i Costa Rica. De tok en avgjørelse for mange år siden som de kanskje er ferdige med.  Det er flere som mener det er egoistisk å bare trappe opp tretti år etterpå og si hei til biologiske foreldre. Det er flere historier hvor foreldrene ikke ønsker å bli funnet for eksempel dersom ingen vet om at barnet er satt til adopsjon. Hvordan familien eller biologisk familie vil reagere når barnet vil oppsøke biologisk familie vil nok variere mye.

Det jeg ikke er enig med Howell er at hun ikke ser poenget med å oppsøke biologisk foreldre. For min del så husker jeg så mye. Og det jeg ikke husker ønsker jeg å få svar på. I løpet av disse tretti årene i Norge har spørsmålene blitt flere og tydeligere for meg. Det at jeg har tatt en avgjørelse på at jeg ønsker å oppsøke biologisk familie, mener jeg ikke kan karakteriseres for egoistisk. For min del har det vært et veloverveid valg og med rett motivasjon; nemlig å finne svar på alle spørsmål om hvordan mine første leveår var og en forklaring på hvorfor adopsjon ble den endelige løsningen på historien. Jeg har aldri vært i tvil hvem mine foreldre er. Det er de som hentet meg på barnehjemmet og som siden har gitt meg ALT annet enn selve fødselen.

 

 

Norges første dialogkonferanse om adopsjon

ETTERADOPSJONSARBEID

Jeg har vært så heldig å bli spurt om jeg kan bidra til dialogkonferansen om etteradopsjonsarbeid som skal finne sted 4. mars 2019.

Det er en ivrig student gruppe, sammen med Utenlandsadopterte politiske utvalg ( UAPU ) og de tre adopsjonsforeningene ( Adopsjonsforum, Verdens Barn og InorAdopt ) som sammen står for dialogkonferansen.

Jeg ser virkelig frem til denne konferansen og jeg tror det er meget nyttig at det er en fin blanding mellom adopterte, foreldre, fagfolk og myndighetene som sammen skal møtes og diskutere ulike utfordringer.

UAPU er et politisk utvalg som består av to fantastiske kvinner som jeg har blitt kjent med det siste året. Arbeidet er basert på frivillighet og engasjement rundt oppfølging og veiledning til både adoptivbarnet og foreldre.

Det blir også spennende å høre hva den nye Barne- og familieministeren, Kjell Ingolf Ropstad tenker om internasjonal adopsjon.

 

Noen fakta om adopsjon

ADOPSJON

–  Å adoptere betyr ” å ta til seg et barn som sitt eget “

– I Norge er det i dag tre godkjente adopsjonsforeninger i Norge: Adopsjonsforum, Verdens Barn og InorAdopt 

– I fjor kom det bare 95 barn til Norge fra de tre foreningene. Dette er det laveste tallet siden 1979. 

– Barna kommer først og fremst fra Colombia, Sør- Korea og Sør-Afrika. Det var et klart flertall av barna som kom til Norge som var under 2 år ved ankomst. 

– Det er Barne, ungdoms- og familieetaten ( Bufetat ) som skal godkjenne familier som vil adoptere 

– Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet ( Bufdir ) er Norges sentralmyndighet for adopsjon. De er også klageinstans dersom en adopsjon ikke blir godkjent i Bufetat

– 1. juli 2018 trådte ny adopsjonslov med tilhørende forskrift i kraft. 

– Det foreligger et forslag om endringer i adopsjonsforskriften § 1 fjerde ledd. Forslaget til endring går ut på at det skal være en godkjenningsramme ved adopsjon og ikke at søkerne må godkjennes for både ett barn under 5 år og søskenpar. Forslaget innebærer at søkerne kan velge mellom å bli godkjent kun for ett barn eller om de også ønsker å bli vurdert for ett barn og/ eller søsken. 

– Et mål for dagens regjering er at de skal arbeide for å gjøre adopsjonsprosesser raskere og enklere både utenlands og innenlands. 

– Alle adopterte som har fylt 18 år har rett til å få kunnskap om sin biologiske bakgrunn. Dette må fremmes skriftlig til Bufdir. 

– Både gifte par, samboere og enslige kan adoptere. Det varierer fra land til land hva som godkjennes. 

– En adopsjon koster ca. 200 000 kr. Når barnet har kommet til Norge får foreldrene en statlig adopsjonsstøtte på ca. 96.883 kr. 

 

Tips til morsdagen !

MORSDAGEN

Det er mye snakk om likestilling om dagen, alt fra tredeling av foreldrepermisjon, at det er for få kvinner i lederstillinger og at kvinner fortsatt gjør mer husarbeid enn menn. 

I morgen feires morsdagen i Norge. Den første morsdagen ble feiret 9. februar 1919 i Bergen. Vi feirer morsdagen først og fremst for å hylle mødrene. 

I Costa Rica er morsdagen 15. august hvert år.

Ting man kan gjøre på morsdagen: 

1. Send en koselig sms

2. kjøpe blomster

3. lag en kopp kaffe

4. Print ut et bilde og bruk det som kort

5. Dra på kino sammen

6. Gå en tur ute

7. Bak en kake 

8. Kjøp noen magasiner, eks Bonytt 

9. Kjøp en fin vase 

10. Kjøp et fint lite smykke 

Heia alle mødrene ! 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hjerte av gull !

Costa Rica juni 2018 

Skulle jeg kjøpe gave til biologisk mor eller far dersom jeg fikk treffe dem ? I så fall hva skulle jeg gi ? Først var jeg innom tanken på å gi en flaske vin. Men fant raskt ut av at det ikke var så gunstig mht. bagasje og transport. Hva med blomster ? Det kunne jeg kjøpe i Costa Rica, men blomster ønsket jeg ikke å gi i gave, da dette er litt lite originalt. Jeg var innen en boks med sjokolade ? Melkesjokolade? men den ville trolig smelte på veien. Kanskje jeg bare skulle droppe å gi gave ?

Jeg dro til Costa Rica 4. juni 2018 med ingen gave i bagasjen til biologisk familie. Jeg tenkte mye på flyet om hva jeg skulle gi. Jeg var sikker på at jeg ønsket å gi en gave dersom jeg var så heldig og finne dem, men jeg visste ikke hva. 

Plutselig mellom innspillingene kom jeg på at jeg ønsket å kjøpe et hjerte av gull dersom jeg fikk møte biologisk mor. Jeg har alltid tenkt at biologisk mor har et hjerte av gull, men at det var ulike omstendigheter som gjorde at hun ikke klarte å ta vare på sine tre barn. Smykket ville være et symbol på dette. Jeg tror at en kvinne aldri glemmer et barn hun har født. Det kjenner jeg på kroppen etter at jeg selv fikk mine egne barn. 

Halskjede ville også være en gave som biologisk mor kunne bære rundt halsen, og ikke bare tanken på det barnet hun en gang hadde født. Jeg fikk også gravert inn navnet på smykket som biologisk mor ga meg: Johanna

Hvorvidt jeg fikk gitt smykket eller ikke kan jeg ikke kommentere før episoden vises på TV. 

 

 

 

 

 

 

 

Vi leker ikke 6 årsdag !

DINOSAUR BURSDAG – 6 ÅRSDAG 

Seks årsdagene til barna mine har alltid betydd mye for meg. Jeg var seks år da jeg kom til Norge for første gang. Barna mine minner meg på hvor jeg var i livet når vi ferier seks årsdagen. Det er utrolig hvor mye en seksåring forstår og på mange måter har barnet mye personlighet når barnet fyller seks år. 

I dag feiret vi vår eldste sønn som ble seks år. Det var totalt 23 barn og 6 voksne ! Jeg må si det gikk overraskede flott ! Ingen krangling og ingen som gråt og ville hjem. Alle barna satt pent til bords ! Tema hadde min sønn valgt: Dinosaur bursdag! Tallerkener, innbydelser og godteposer var kjøpt på nett: Partyking. 

Bordpynt og kake var selvfølgelig dinosaur. Det kom også en stor dinosaur mot slutten av selskapet med godteposer til alle barna. Dinosauren ble tatt i mot med jubel og latter ! Det var kun to av de minste barna som synes den var litt skummel ! Ingen bursdag uten en ” hemmelig gjest ” ! 

Vi leker ikke barnebursdag !