Terapitimen
Da jeg fikk beskjed om at jeg skulle være en av deltagerne på TV programmet “Sporløs” måtte jeg først ha en lengre samtale med en psykolog. Hensikten med dette var for å kartlegge om jeg var psykologisk sterk nok til å klare å gjennomføre en slik tilbakereise til Costa Rica.
Jeg husker jeg var veldig spent og nervøs før denne samtalen. Jeg kunne ikke forberede meg på en måte, men min strategi var bare å være meg selv og svare ærlig på alle spørsmålene jeg fikk.
Jeg ble møtt av en ung kvinnelig psykolog. Først måtte jeg svare skriftlig på mange rare spørsmål, alt fra tidligere sykdommer, alkoholvaner, trening og hvordan jeg hadde hatt det på skolen tidligere i oppveksten. Deretter var det en lang samtale hvor det først og fremst gikk ut på å kartlegge min motivasjon for å delta, hva jeg fryktet mest dersom jeg ville treffe noen i Costa Rica og hvilken konsekvenser dette kunne medføre.
Til slutt smilte psykologen og sa at jeg fikk grønt lys til å delta. Uh, jeg kunne puste lettet ut. Psykologen sa at hun så en moden og reflektert ung jente som hadde et stødig liv i Norge. Hun påpekte at det var viktig for henne å sende avgårde deltagere som ikke dro til fødelandet for å finne ” lykken “. Men at deltagerne hadde et liv å komme hjem til.
Denne kvinnen har betydd mye for meg både før og etter Costa Rica oppholdet. Hun bistår med å stille relevante spørsmål som får meg til å reflektere over de rette tingene.
Det har vært en fantastisk hjelp under hele denne reisen.
Jeg tror det hjelper at jeg i utgangspunktet er utadvendt. Det å prate om vanskelige ting bidrar til å bearbeide hele prosessen på en positiv måte.
Det jeg opplevde i Costa Rica var veldig emosjonelt og minnene kom tilbake som satt i kroppen etter 30 år.
Jeg dro til Costa Rica med det i bakhodet at psykologen hadde gitt meg grønt lys for å lete etter biologisk familie. Det var på mange måter betryggende.