Bildet: Forsiden på avisen, Vårt land 19.september 2019
HAR JEG OPPLEVD RASISME ?
I løpet av de siste ukene har det vært mange innlegg og artikler om rasisme og flere adopterte har stått frem og fortalt deres egne erfaringer rundt diskriminering og rasisme. Har jeg opplevd rasisme ?
En trygg oppvekt på Høvik – en kommentar knyttet til hudfarge
Jeg husker godt hver gang klassebildet kom i posten. Det var ikke så vanskelig å se hvor jeg var på bildet. Jeg var den eneste jenta i klassen med litt mørkere hud enn de andre og med sort hår. Jeg var den eneste i klassen var adoptert og det var nesten ingen barn med innvandrerbakgrunn på Høvik skole for tretti år siden.
Det var på barneskolen jeg fikk min første og eneste kommentar fordi jeg så litt annerledes ut. Det var en gutt som kalte meg brunost i et friminutt. Jeg husker jeg ikke likte kommentaren og at jeg ble lei meg. Heldigvis gikk jeg hjem og fortalte dette til mine foreldre. De tok meg på alvor og vi pratet om temaet og at jeg ikke skulle finne meg i slike kommentarer. Vi pratet om at jeg skulle være stolt over fødelandet mitt og at jeg skulle være glad for min gyldne hudfarge. Jeg forstod da at mennesker kan ha ulike oppfatninger knyttet til hudfarge og at jeg må forbedre meg på at dette kan jeg møte på senere i livet også.
Rasisme er en vanskelig tema. Jeg tror ikke jeg har opplevd direkte rasisme mot meg. Men jeg har hørt kommentarer som ” jævla utlending ” ved ulike sosiale sammenhenger. Det får meg til å tenke. Er jeg under denne gruppen ? I så fall er kommentaren også rettet mot meg.
Da jeg skrev artikkelen for nrk.no : Jeg følte meg mindre norsk i bunad, orket jeg ikke å lese kommentarfeltet. Jeg fikk min mann til å lese høyt de kommentarene som var ok.
Det som gikk igjen i kommentarfeltet var at uansett hvor norsk jeg føler meg og hvor norsk jeg kan få blitt, vil det alltid være mennesker som ikke vil se på meg som etnisk norsk på bakgrunn av mitt fødested og farge.
Det er nettopp dette som er vanskelig for meg som adoptert og trolig andre utenlandsadopterte. Vi er norske fordi vi er oppdratt i en norsk familie, vi prater flytende norsk, men samtidig vil mange mennesker mene at vi ikke er 100% norske. Dette er trolig noe av grunnen til hvorfor adopterte ofte blir glemt i debatten om rasisme.
Drapet på adopterte, Johanna Zhangjia, har medført at mange adopterte endelig blir hørt om deres erfaringer knyttet til rasisme. Det er et viktig tema! Jeg oppfordrer alle adopterte og foreldre til å dele deres historier og erfaringer. Det er på denne måten problemet kan bli belyst.