Bildet: Forsiden på avisen, Vårt land 19.september 2019

HAR JEG OPPLEVD RASISME ? 

I løpet av de siste ukene har det vært mange innlegg og artikler om rasisme og flere adopterte har stått frem og fortalt deres egne erfaringer rundt diskriminering og rasisme. Har jeg opplevd rasisme ? 

En trygg oppvekt på Høvik – en kommentar knyttet til hudfarge  

Jeg husker godt hver gang klassebildet kom i posten. Det var ikke så vanskelig å se hvor jeg var på bildet. Jeg var den eneste jenta i klassen med litt mørkere hud enn de andre og med sort hår. Jeg var den eneste i klassen var adoptert og det var nesten ingen barn med innvandrerbakgrunn på Høvik skole for tretti år siden.

Det var på barneskolen jeg fikk min første og eneste kommentar fordi jeg så litt annerledes ut. Det var en gutt som kalte meg brunost i et friminutt. Jeg husker jeg ikke likte kommentaren og at jeg ble lei meg. Heldigvis gikk jeg hjem og fortalte dette til mine foreldre. De tok meg på alvor og vi pratet om temaet og at jeg ikke skulle finne meg i slike kommentarer. Vi pratet om at jeg skulle være stolt over fødelandet mitt og at jeg skulle være glad for min gyldne hudfarge. Jeg forstod da at mennesker kan ha ulike oppfatninger knyttet til hudfarge og at jeg må forbedre meg på at dette kan jeg møte på senere i livet også.

Rasisme er en vanskelig tema. Jeg tror ikke jeg har opplevd direkte rasisme mot meg. Men jeg har hørt kommentarer som ” jævla utlending ” ved ulike sosiale sammenhenger. Det får meg til å tenke. Er jeg under denne gruppen ? I så fall er kommentaren også rettet mot meg.

Da jeg skrev artikkelen for nrk.no : Jeg følte meg mindre norsk i bunad, orket jeg ikke å lese kommentarfeltet. Jeg fikk min mann til å lese høyt de kommentarene som var ok.

Det som gikk igjen i kommentarfeltet var at uansett hvor norsk jeg føler meg og hvor norsk jeg kan få blitt, vil det alltid være mennesker som ikke vil se på meg som etnisk norsk på bakgrunn av mitt fødested og farge.

Det er nettopp dette som er vanskelig for meg som adoptert og trolig andre utenlandsadopterte. Vi er norske fordi vi er oppdratt i en norsk familie, vi prater flytende norsk, men samtidig vil mange mennesker mene at vi ikke er 100% norske. Dette er trolig noe av grunnen til hvorfor adopterte ofte blir glemt i debatten om rasisme.

Drapet på adopterte, Johanna Zhangjia, har medført at mange adopterte endelig blir hørt om deres erfaringer knyttet til rasisme. Det er et viktig tema! Jeg oppfordrer alle adopterte og foreldre til å dele deres historier og erfaringer. Det er på denne måten problemet kan bli belyst.

 

 

 

 

I BUTIKKEN NÅ ! KOM I RETT JULESTEMNING !

Årets julemagasin er endelig i butikken. Det er ikke lenge til desember og flere butikker er i gang allerede med å selge julepynt. Trenger du inspirasjon eller ønsker å komme i rett julestemning ?

Kjøpe bladet, Juledrøm 2019 !

Bli inspirert med mange ideer til julegavetips, julepynt og kakeoppskrifter.

Bladet inneholder også en lang reportasje om familien og hvordan vi feiret julen i fjor !

I fjor åpnet vi hjemmet vårt på julaften til de som var alene eller hadde det vanskelig i julen.

Les om bakgrunnen for hvorfor vi ønsket en annerledes julaften !

Jeg er allerede i gang med å planlegge årets julefeiring !

Det er mulig vi i år også åpner hjemmet vårt på julaften. Jeg er allerede i dialog med Røde Kors og Kirkens bymisjon.

Foto: Tore Fjeld

 

 

 

RØD LØPER I LONDON – GALLAFORESTILLING THE LION KING 20 ÅR

Jeg holdt min datter på 9 år i hånden i det flyet lettet fra Gardermoen. Dette var hennes første tur til London og vår første mor og datter tur til utlandet. Min datter hadde telt ned dagene til denne turen i over en måned. Forventingene og gleden skinte i øynene hennes. Målet for turen var rett og slett å tilbringe tid sammen, ha det gøy, oppleve travle London, shopping og høydepunktet var gallaforestilling på Lyceum Theater for å se The Lion King.

Kjolen er leid fra butikken, Fjong på Frogner. Jeg fikk anbefalt butikken fra stylist og flere venninner. Fjong leier ut selskapskjoler, jakker og vesker. Det jeg liker med konseptet er at det er økonomisk for min lommebok, miljøvennlig og at jeg også kan tjente penger på å leie ut mine kjoler. Skal du i bryllup, julebord eller rød løper event, bør du ta turen innom Fjong på Frogner.

Kåpe og lue er fra Monsoon. Vi fløy til London Gatwick lufthavn, da vi var så heldige å kunne bo hos noen venner i Surrey. Surrey ligger i det sørøstlige England og området kalles ofte” det grønne beltet”. Vi bodde i byen, Oxted. Det tar ca. 30 minutter med tog til Victoria stasjon i London.  

Det ble litt tid til sightseeing. Her er vi utenfor Buckingham Palace. Det ble for det meste shopping i Covent Garden og Regent street. Vi måtte også innom leketøysbutikken, Hamleys. Lørdag morgen tok vi undergrunnsbanen til stasjonen, Sloane Square. Her hadde vi planer om å handle i King`s Road, men vi tilbragte tre timer i Peter Jones department store. I tredje etasje hadde de en super barneavdeling.

Engelske hager er noe for seg selv. Dette er en privat hage. Her var det mye inspirasjon å hente, vi som er i gang med å tegne og gjøre om hagen.

Mor- datter bildet !

Før lørdagens gallaforestilling spiste vi på en restaurant rett i nærheten av Lyceum Theatre, Eneko.london. Dette var en fantastisk restaurant. Maten kom rakst på bordet, god champagne og spennende og god mat.

Det var umulig å bestille billetter til denne forestillingen fra Norge. Heldigvis klarte de jeg bodde hos og ordne billetter til meg. Det var gallaforestilling da det var 20 år siden Løvens Konge ble spilt for første gang på Lyceum Theatre i London. Siden den gang har 16. millioner mennesker sett forestillingen i London. Det var rød løper, paparazzi fotografer, tv kameraer, høy kjendisfaktor og free champagne.

Løvens Konge er min favoritt musical i London. Musikken, historien og kostymene er spektakulære.

Dette er fra avslutningsscenen.

Søndag gikk vi en deilig tur i solskinn sammen med de vi bodde hos i London.

Vi spiste deretter en delig lunsj på den lokale puben som blir drevet av de som bor der: The Bull Inn Limpsfield.

THANKS TO OUR FRIENDS FOR HAVING US ! IT HAS BEEN A LOVELY TRIP !

” Hakuna Matata ” 

It means no worries 

For the rest of your days 

It`s our problem-free philosophy 

Hakuna Matata !

From the Lion King

 

 

Noen tanker rundt mor og datter forholdet…

I år møtte jeg min biologiske mor i Costa Rica. Etter dette møte har jeg tenkt mye på henne og hvordan livet hennes må ha vært og alle valgene hun har tatt. Møte med min biologiske mor har også satt i gang mange tanker og prosesser om hva jeg tenker rundt morsrollen og båndet mellom mor og datter.

Da jeg var 27 år fikk jeg mitt første barn. Jeg husker fortsatt lykkefølelsen, da legen sa at det så ut som en frisk jente jeg hadde i magen. Tenk at vi skulle få en datter.

På papirene fra barnehjemmet ble jeg beskrevet som en jente som var opptatt av håret og ha fine klær på meg.Det var kanskje derfor jeg ble ekstra glad da legen sa at det ble en jente. En datter som kanskje ville ligne på meg ? En datter som jeg kunne dele mye med og en datter som jeg ville vise verden til.

Jeg tror mor – datter forholdet må pleies akkurat som et vennskap. Dette gjelder kanskje særlig før barnet når tenårene. Mitt ønske er at vi før denne tiden har et godt og nært forhold. Jeg ønsker å tilbringe så mye tid sammen med min datter, så vi blir ordentlig kjent. Jeg ønsker å involvere meg i hennes liv og hjelpe henne med ulike problemer som hun vil støte på. Min rolle som mor er i grunn at hun blir en god person mot seg selv om mot andre.

Det har gått over ett år siden jeg møtte min biologiske mor. Jeg har prøvd å fortrenge litt hennes egen historie. Men samtidig tenker jeg en del på henne. For noen uker siden møtte jeg en internasjonal psykolog, David Brodzinsky. Han anbefalte meg å skrive et brev til min biologiske mor. Dette er noe jeg kommer til å gjøre. Det er så mye jeg ønsker å si til henne. Jeg fikk aldri muligheten til å bli kjent med min biologiske mor. Jeg vet heller ikke om jeg egentlig ønsker det. Det eneste jeg vet er at hun er min biologiske mor.

På fredag skal jeg på min første mor – datter tur. Det ser jeg virkelig frem til !

 

 

 

Når statsministeren skriver om Anna og meg på sin egen Facebook side..

Torsdag 10.10.2019 møtte jeg, som tidligere nevnt, Anna på en kopp kaffe. Sammen markerte vi Verdensdagen for psykisk helse over en kopp kaffe på Holtet, Åpent Bakeri.

Sammen har vi skrevet en tekst om betydningen av å sette av tid, prate, og vise omtanke ovenfor mennesker man møter på sin vei. Teksten er publisert:

https://www.noblad.no/ytring/nyhet/helse/gi-tid-det-kan-redde-dagen-og-kanskje-livet-til-noen/o/5-56-200906

Anna møtte jeg hjemme hos Erna Solberg. Anna hadde i sin tekst til statsministeren, skrevet om sin periode da hun så meget mørkt på livet.

Historien til Anna og meg har nådd statsministeren. Gjennom sine HR rådgivere spurte de om tillatelse for om Erna Solberg kunne publisere et bilde av Anna og meg og skrive om oss. Anna og jeg skrev sammen med en gang at dette selvfølgelig var i orden.

Fredag morgen våknet jeg opp til flere gratulasjoner. Jeg skjønte med en gang at Erna Solberg hadde skrevet på sin offisielle Facebook side om vår kaffekopp og at vi ga hverandre tid.

HVA ? jeg trodde det ikke selv da bildet plutselig dukket opp på Erna Solberg sin egen Facebook side. Det er utrolig rørende og flott at hun har satt av tid til å dele historien. Det bidrar også til å sette fokus på et meget viktig tema. Det er mange unge som sliter med psykisk helse, og dette må tas på alvor. Jeg har selv barn på barneskolen og allerede i førsteklasse er det viktig å ha dette i bakhodet. Trivsel på skolen er en grunnleggende faktor for god psykisk helse til barn.

Hvem vet.. kanskje møte mellom Anna og meg blir nevnt under årets nyttårstale ???

Anna og jeg har avtalt at vi skal møtes igjen !

 

VERDENSDAG FOR PSYKISK HELSE- TID TIL EN KAFFEKOPP ! 

” Jeg var usikker på om jeg skulle slutte å kjempe, håpe at livet etter døden var bedre. For det var så vondt å ha smerter, vondt å ikke vite, vondt å være ensom, for hvordan håndterer man alvorlig kronisk sykdom? Det var for mye, det var tungt, det var sårt, og vanskelig å bære alene (Anna)” 

I dag er Verdensdagen for psykisk helse. For en måned siden åpnet statsministeren, Erna Solberg sin bolig for å markere Verdensdagen for forebygging av selvmord. Det var her jeg kom i kontakt med en ung jente, Anna. Jeg var inviterte hjem til Erna Solberg som representant fra Adopsjonsforum. I min tekst til statsministeren skrev jeg blant annet om viktigheten av å bekjempe rasisme og at adoptivfamilier må få nødvendig og best mulig oppfølging.

Anna var inviterte av en helt annen grunn. Anna har et nært og personlig forhold til temaet selvmord.

Vi har sammen skrevet en tekst om hvordan vi opplevde møte hjemme hos Erna Solberg og hvorfor vi møtes igjen i dag, på Verdensdagen for psykisk helse.

Teksten vår kan leses på nordstrandblad.no

https://www.noblad.no/ytring/nyhet/helse/gi-tid-det-kan-redde-dagen-og-kanskje-livet-til-noen/o/5-56-200906

I dag møttes Anna og jeg på Bekkelaget til en kaffekopp ! Det var utrolig fint og godt å se henne igjen. Vi hadde begge satt av tid til hverandre, tid til å prate og tid til å bli kjent. For meg var det sterkt å høre litt om hennes oppvekst og utfordringer i livet. Jeg fortalte litt om min adopsjonshistorie, og at jeg var takknemlig for at vi hadde møttes hjemme hos Erna Solberg. Vi håper at vår historie, vårt møte kan inspirere mennesker til å strekke ut en hånd, ta en kaffekopp og være nysgjerrige på mennesker som man møter på livets vei.

I kveld fikk jeg beskjed fra statsministerens kontor om at møte med Anna har nådd Erna Solberg. Hun har selv lagt ut bilde og tekst på sin egen Facebook profil. Det er utrolig rørende og viktig at psykisk helse blir tatt på alvor ! Vi kan alle bidra til å gi tid til mennesker rundt oss og vise oppmerksomhet og omsorg.

TAKK, ANNA FOR DAGENS KAFFEKOPP ! DET ER DEN FINESTE MÅTEN JEG HAR MARKERT DENNE DAGEN PÅ !

 

 

 

 

 

 

Drapet på Johanne Zhangjia var rasistisk motivert – viktig markering mot rasisme og til minne  

10. august 2019 ble Johanne Zhangjia drept av sin halvbror i Bærum. Drapet fikk, etter min mening, lite oppmerksomhet i media. Det som var i fokus var terrorforsøket på Al-Noor moskeen og gjerningspersonen. Først 17. september 2019 gikk politiet offentlig ut og bekreftet at gjerningsmannen drepte Johanne Zhangjia fordi hun var av asiatisk opprinnelse. Først da våknet befolkningen og media. Det var da det gikk opp for alle at det var et faktum at Johanne Zhangjia ble drept på bakgrunn av sin hudfarge.

I dag arrangerte Antirasistisk Senter og UAPU ( Utenlandsadoptertes politiske utvalg ) en flott markering til minne for avdøde Johanne Zhangjia og for å ta avstand fra rasisme. Markeringen startet klokken 17.00 på Jernbanetorget. Det var flere hundre mennesker som hadde møtt for å støtte markeringens budskap. Det var kaldt der jeg gikk oppover Karl Johan. Det var flere kjente ansikter i toget, som jeg har møtt ved ulike sammenhenger før. Det var utrolig rørende å se så mange gå tett sammen for å markere at vi ikke lenger kan lukke øynene for rasismen som finnes der ute.

Utenfor Stortinget var det flere gode og sterke appeller. Bestevenninnen til Johanne Zhangjia, Cathrine, rørte meg mest. Hun pratet om hvor rart det var å omtale sin venninne som en del av den mørke statistikken over unge som blir drept for sin hudfarge i Norge.

Andre sterke appeller var fra varaordfører i Oslo, Kamzy Gunaratnam, Christina Violeta fra UAPU og noen tanker fra en adoptivmor.

Takk til Antirasistisk Senter og UAPU for denne viktige markeringen. Vi skal aldri glemme Johanne Zhangjia og vi skal aldri gi opp kampen om å kjempe mot rasisme !

 

 

 

Foto: Privat

EPISODE 10- SPANIA 

I går var det siste episode av årets sesong av Sporløs på TV 2. Det er litt trist i grunn. Denne episoden handlet ikke om adopsjon, men om Anette som ønsket å finne sin spanske far. Hele livet har hun vært klar over at hun har en biologisk far, men Anette har aldri truffet han. Etter at Anette selv fikk egne barn, har hun forstått hvor viktig familie er. Hun forteller at hun ikke har funnet sin plass når det kommer til familie.

I forbindelse med hennes deltagelse på Sporløs, får hun beskjed like før avreise om at faren hennes døde for to år siden. Til tross for denne tunge nyheten, ønsker Anette å fylle et tomrom. Anette ønsker å vite mer om hennes avdøde far og kanskje finne annen familie i Spania.

Det eneste Anette vet er at faren hennes jobbet i et murfirma og at han var ca. 29 år da han traff moren til Anette i Spania.

I Spania får Anette vite, gjennom en tolk, at faren jobbet i et murfirma ved navnet M. Castillo. Imidertid fremgår det av papirene at både navn og adresse til faren er feil.

Til slutt drar de til stedet der faren ble gravlagt, Jaèn i sør Spania.

På kirkekontoret kommer de i kontakt med presten som stod for begravelsen til Anette sin far. Presten ønsker ikke å bli filmet og han forteller at han ikke kan gi noe informasjon. Senere på kvelden ringer presten, og gir et telefonnummer til en kvinne.

Denne kvinner skal vise seg å være Anette sin halvsøster. Anette får også møte foreldrene til faren og annen familie på fars siden. Under hele programmet, fremstår Anette som rolig og nesten kjølig da hun ikke viser mange følelser. Men på slutten sprekker den boblen og jeg får en større forståelse om hvor viktig denne reisen er for Anette. Gjennom å bli kjent med familien til faren hennes, kom hun også nærmere sin avdøde far.

Tusen takk for ti fantastiske episoder av Sporløs. Alle reisene, historiene og deltagerne er så forskjellige, men samtidig ligger det noe grunnleggende likheter også. Det å kjenne på å ikke vite hvem sine biologiske foreldre er.. Alle deltagerne har hatt et ønske om å finne svar.

Årets sesong har også bidratt til en konstruktiv debatt i media angående TV programmer som Sporløs og Tore på Sporet. Debatten har trolig bidratt til å skape rom for en mer nyansert fremstilling av adopsjon og slike gjenforeninger.

Jeg er ikke lenger, sporløs, men hel !

 

 

 

 

 

 

 

 

SMÅ GLEDER I LIVET 

Jeg ble inspirert om å skrive om livets små gleder etter å ha lest innlegget til Philip Steen (17år) i Bergens Tidene. Han skriver at små gleder i livet er hverdagsmedisin. Dette er jeg enig i. Mennesker som har en egen evne til å finne glede i livet over de små tingene, tror jeg er mer lykkeligere enn andre.

Hva er små gleder i livet ?

For meg kan det være så enkelt som fluesoppen på bildet. I mine øyne var dette en vakker sopp, selv om den er giftig. Jeg kan også kjenne på en glede at jeg kan legge med i en trygg seng. Noen ganger lurer jeg på som jeg kjenner på livets gleder på en annen måte, fordi jeg er adoptert ? Er det slik at man setter større pris på ting i livet fordi man har opplevd noe annet før ? Jeg vet ikke.

Jeg tror også at evnene til å kunne glede seg over de små tingene i livet kan variere fra person til person.

Små gleder handler ikke om penger eller status. Små gleder handler om det helt enkle i livet som å le sammen med noen, trekke inn frisk luft, kjenne på følelsen av å ta egne valg eller være takknemlig for at helsen er i behold.

Jeg ønsker å lære barna mine å se og oppleve denne lykken ved å sette pris på livets små gleder.