TRAUME…

HVA ER TRAUME ? 

Tiden jeg bodde hos mine biologiske foreldre høyt opp i et fjell husker jeg svært lite fra. Jeg var kun fire år gammel.. Jeg tror det er få som husker så mye fra tiden 0-4 år.. Men det spesielle er at det er en dag i livet mitt som fireåring som er annerledes enn de andre dagene… For det er en dag mine tanker blir som en sort rullgardin. Jeg husker INGENTING fra denne dagen.. 

Men glimt fra begge barnehjemmene kan jeg huske noe fra.. 

Har jeg opplevd en traume? Svaret er ja..

I følge medisinske leksikon er traume en felles betegnelse på alle slags kroppslige og mentale skader (psykiske traumer) og belastninger som skyldes påvirkning utenfra. Norsk psykolog forening uttaler at barndomstraumer antas å være spesielt alvorlig fordi de påvirker inn på barnets utviklingsprosesser. Det viktigste er at barn som lever i skadelige miljøer oppdages, og kommer til trygge omgivelser hvor de kan få hjelp til å komme på riktig spor med hensyn til utvikling. 

I dag vil jeg si at jeg var heldig og ble satt på barnehjem, sammen med mine to søsken. Jeg har aldri skjønt at jeg har hatt en traume i barndommen min.. før jeg ble med TV2 tilbake til Costa Rica i 2018.. Da gikk det plutselig opp for meg hvorfor jeg hadde dratt den sorte rullegardinen ned den bestemte dagen. Mer om dette vil jeg utdype etter at programmet er sendt. 

Det er mange, trolig i din egen krets, som på en eller annen måte har opplevd en traume. Jeg mener det er viktig å være åpen om slike opplevelser. Derfor er det flott når for eksempel prins William av England innrømmet at det har vært tøffe hendelser når han arbeidet som luftambulansepilot og ble vitne til mange grusomme scener hvor skadde barn var involvert. Etter at han fikk barn, så han hendelsene som en traumatisk opplevelse. 

Komiker og programleder Else Kåss Furuseth, er annen som er åpen om sine traumer da hennes mor og bror begikk selvmord. 

Det kreves mot for å prate om psykisk helse, men det er et så utrolig viktig tema ! Alle som prater om dette bidrar til mer åpenhet, mindre tabubelagt tema og et rausere samfunn ! 

 

 

 

 

Foredraget – sinnsyke tilbakemeldinger !

FOREDRAGET 

I over en måned har jeg arbeidet med en meget personlig presentasjon. Et foredrag om min adopsjonshistorie. Det har vært noe av det vanskeligste jeg har skrevet, fordi det er så personlig. 

I går holdt jeg foredraget for alle lokalavdelingsledere i Norge og UAPU  (Utenlandsadopterte politiske Utvalg)  

Her er noen av de flotte tilbakemeldingene jeg fikk:

” En gripende historie fra start til slutt, formidlet på en alvorlig, genuin, følelsesladet og morsom måte! Det er brutalt og hjerteskjærende til tider, men måten du formidlet på, Andrea, med varme og humor gjør at historien din er vel verdt å høre på. Alle tilhørerne satt oppslukt gjennom hele timen. Din innlevelse og sårbare side- var med på å skape en spesiell atmosfære. Du er flink til å henvende deg til publikum og gjør alt levende. Jeg tror ikke det satt en eneste person i rommet som ikke levde seg inn i det du formidlet. Mange tørket tårer. “

—————-

 Teknisk var dette strukturert, ryddig med god og riktig progresjon. Innholdet treffer alle midt i hjerte. Jeg håper du vil dele dette med mange fremover. Flott presentert med blanding av følelser og rasjonelle tanker.”

————–

” Foredraget ditt var utrolig flott å høre på. Det var strukturert, kronologisk, lett forståelig og emosjonelt på alle måter. Det faktum at du klarer å se humor i din egen historie forteller meg at du var klar for denne reisen. 

————-

” Veldig godt foredrag! God balanse mellom humor, tårer, alvor, bilder og video. Heftig for en adoptivmor med barn som kan ønske å gjøre det samme som deg i løpet av en del år fremover. Relevant for alle, også de som ikke har noen personlig relasjon til adopsjon. Du forteller veldig godt og fengende “

—————

Jeg er så glad og ydmyk for at jeg fikk anledning til å fortelle min historie. Da er det ekstra godt å kjenne på reaksjonene og tilbakemeldingene fra publikum. Jeg har allerede fått flere forespørsler om å holde presentasjonen igjen ! TAKK ! 

 

 

 

 

 

Reisen alene til Costa Rica i 2007 !

REISEN TIL COSTA RICA I 2007 – DEL 2 

I 2007 pakket jeg kofferten og dro helt alene til Costa Rica. Jeg var midt i jusstudiet, men behovet for å oppleve landet og nye eventyr ble for sterk. I tillegg hadde jeg blitt dumpet over telefon etter fem år. Ja, jeg var klar for nye eventyr. 

Tortugero 

Fra San Jose` tok jeg minifly med flyselskapet Paradise Air til Tortugero. Jeg var litt skeptisk i det jeg gikk ombord i det minste flyet jeg noen gang har sett. Det var plass til 4-5 passasjerer, og jeg husker at jeg satt ubehagelig tett til sidemannen. Jeg prøvde å se mest mulig ut av vinduet og nyte den fantastiske utsikten av korallblått hav. Flyet landet på en liten grønn slette i Tortugero. Jeg måtte ta en båt for å komme frem til Hotel Tortugero Lodge and Garden. Hotel Tortugero er et fantastisk hotell som lå rett ved elvebredden. Her våkner man til papegøyer og apekatt hyl fra jungelen. Pris ca. 1700 kr pr. natt. På hotellet ble jeg kjent med eieren av Paradise Air. 

Følgende må man gjøre i Tortugero.

– guidet båttur til Tortugero nasjonalpark- se utallige fuglearter, iguaner, slanger og krokodiller. 

– båttur til Tortugero by

– fisketur 

– I perioden juli- oktober må man få med seg de store skilpaddene som trekker opp fra havet mot sanden for å legge egg

Hotel Tortugero Lodge and Garden

 Puerto Viejo

Etter tre timer med båttur og deretter lokal buss kom jeg frem til Puerto Viejo. Her bodde jeg på Casa Verde Lodge. Det var ikke høy standard på rommet. Jeg merket fort at miljøet var tøffere, og jeg følte meg ikke trygg da jeg gikk alene i byen. Her ble jeg spurt på gaten om jeg ønsket å kjøpe narkotika. Jeg fikk sjokk og ønsket meg bare bort fra stedet. Etter ett døgn bestemte jeg meg for å dra videre. Jeg krysset grensen til Panama. 

Bocas del Toro

Bocas del Toro består av seks små øyer som sammen utgjør Bocas del Toro. Jeg bodde på øya Colòn på hotell Vista Mar. Eieren av hotellet viste meg de beste utestedene på Bocas del Toro. Utelivet var helt rått, høy salsa musikk og baren var i vannet. 

En dag tok jeg båttur til en strand som jeg aldri vil glemme, Red Frog Beach. Her var det krystallklart vann, hvite strender, få mennesker og frodig natur. Helt magisk. Her svømmer ville delfiner langs båten. Snorkling og dykking bør man også få med seg, da Bocas del Toro er kjent for sine koraller. 

Tilbake til San Josè hadde jeg lunsj på Grand de Oro sammen med eieren av Paradise Air. Jeg fortalte han om min historie og om bakgrunnen for turen. Han ønsket å donere 30.000 kr til barnehjemmet og i tillegg ville han ta med barna som bodde på barnehjemmet på en privat flytur. Tydeligvis ble han meget rørt over historien min.. 

Neste uke vil jeg skrive litt om om da jeg fikk nye foreldre fra Norge.