Debatten ga meg ingenting!

 

Dagsnytt 18 på NRK 20.mai 2019

Beklager, men debatten ga meg ingenting dessverre. Det ble en svevende og unyansert debatt.

Mandag møtte, Kine S. Kraggerud for igjen diskutere hennes kritiske syn på TV programmene Tore på Sporet og Sporløs. Hun reagerer på at slike programmer ikke er bevisst nok på deres rolle, og at de ikke gjør en grundig nok kartlegging av deltagerne før en slik tilbakereise.

Tore Strømøy fremsto som feig og benyttet muligheten for å fremme sitt program. Han svarte egentlig ikke på påstandene fra Kine.

Prosjektleder for Sporløs, Kari Hansmark, hadde et vanskelig utgangspunkt for debatten, da hun ikke kunne gå i detalj hvordan TV2 sikrer sine deltagere best mulig.

Beklager, men debatten ga meg ingenting. Jeg så tre deltagere. Et sint adoptivbarn som selv har søkt på begge programmene tidligere, kjedelig Tore Strømøy med innøvde svar og en litt taus Kari Hansmark fra TV2.

 

 

 

17. mai er stress for oss med barn..

17. mai er en dag som jeg forbinder med litt stress … både dagene før og på selve nasjonaldagen.

Dagene før 17. mai 

Jeg ser desperat på klokken. Den er 23.00. Jeg rekker å male siste del av inngangspartiet, før jeg må stryke og dobbeltsjekke om alt er klart til morgendagen. Mens øynene går opp og ned, i takt med penselstrøket, begynner tankene mine å gå tilbake til tiden uten hus og barn. 17. mai ble feiret på en helt annet måte da.. Da var det champagne frokost med venner og Solli plass som var stedet. Det var viktig å se og bli sett! Jeg lar meg drømme litt tilbake til de tider, men brått kommer jeg på at jeg må dobbeltsjekke om skoene til barna er pusset.

17. mai er en dag som jeg forbinder med litt stress. Blomster skal kjøpes inn, alle klær til barna må kontrolleres om de fortsatt passer, skjorter skal strykes og sko pusses. I tilfelle gutta ikke ønsker gå i barnebunad, må jeg også finne frem plan B klær til dem. Til slutt må jeg sjekke om jeg finner mine bunadsko og annet tilbehør. Den eneste jeg ikke trenger å passe på, når det gjelder klær til 17. mai, er mannen min. Men alt annet fra 17. mai servietter, lys, flagg, ballonger og fløyter må jeg huske på.

Hvorfor stresse på 17. mai ?

Uansett hvor godt planlagt 17. mai er, blir det alltid stress på morgenen. Jeg hadde lagt til rette for en koselig 17. mai frokost med barna. Den ble som vanlig litt kaos. Ett barn skulle på toalettet, et annet barn mistet juice glasset sitt, den tredje skrek etter melk og minstemann smilte bredt der han satt som en konge i barnestolen sin.

Jeg skjønner ikke de foreldre som rekker flaggheising klokken 08.00 på 17. mai. Jeg rekker akkurat å være på skolen til klokken 09.30. Det tradisjonelle 17. mai bildet ble tatt ute. Det er nesten et umulig prosjekt. Ett av barna ville ha på seg sin nye racer-hjelm og briller.. Jeg forstår raskt at jeg må tape den kampen, dersom jeg ønsker et 17. mai bildet.

Jeg klarer først å slappe litt av under rektors tale om hvorfor vi feirer 17. mai osv. Når alle i skolegården synger nasjonalsangen, får jeg endelig skikkelig 17. mai stemning !

17. mai er barnetog og alle de lykkelige barna som roper høyt hurra. Jeg er glad det var solbrille vær på 17. mai, fordi jeg blir lett rørt. Ikke minst når jeg ser min egen datter i toget, som vinker stolt til hele familien. Alt stresset er glemt, men jeg vet at det blir nøyaktig samme stress neste år også..

Takk til Heimen husflid i Oslo for meget god hjelp til kjøp av bunads silkeskjerf ! De tok seg tid til å fortelle litt om bunadens historie og hvordan skjerfet skulle brettes.

 

 

Over 100 000 har lest min kronikk !

Over 100 000 har lest mitt innlegg på nrk.no 

Torsdag morgen fikk en en skikkelig god nyhet fra NRK. De gratulerte meg med at innlegget mitt har blitt lest av over 100.000 mennesker ! Nrk virket veldig fornøyde med at mange har lest kronikken om hvordan mine tanker og følelser rundt bunad og identitet har utviklet seg gjennom årenes løp. Nrk var også glade for at jeg hadde klart å engasjere mange og skape en debatt om temaet jeg skrev om.

Det er jeg som skal takke NRK for at jeg fikk muligheten til å skrive om dette temaet. På mange måter er det en meget personlig tekst, men tydeligvis er det mange som kan kjenne på noe av de samme følelsene som jeg har hatt.

Det er klart jeg er stolt ! Dette er min første lengre kronikk som publiseres! Det er helt fantastisk og unikt at så mange har lest kronikken ! Tusen takk !

Med dette ønsker jeg alle, med eller uten bunad, mørk, hvit eller Granka-brun, fra innland eller utland, en riktig god 17. mai !

HURRA !

 

 

Third Culture Kids- lanseringsfest!

 

Third Culture Kids– Meget fargerik bok som er nødvendig i dagens samfunn

I dag var jeg på lanseringsfest hos Gyldendal forlag. Aon Raza Naqvi har fått med seg 28 medforfattere som alle har til felles at de har vokst opp mellom flere kulturer. Boken Third Culture Kids ble til etter at Sverige hadde hatt tilsvarende bokprosjekt med god respons.

Jeg fikk pratet med Aon Raza. Han fortalte meg at han var rørt over all responsen han har mottatt. Han hadde aldri sett for seg at boken skulle bli så populær. Prosjektet har fått støtte fra Med Fritt Ord og Kulturrådet.

En av bidragsyterne til boken var Felipe Orellana Castro. Han leste høyt fra deler av sin tekst. Han fortalte at han hele livet har vært en observatør, både på hjemmebane og utenfor hjemmet. Teksten skildrer en tøff historie hvor han ser opp til storebrorens kriminelle liv. Kjærligheten til sangtekster får han på bedre tanker. Felipe avslutter sin tekst med at han er en vanlig nordmann, men født i Chile. Han vil bli kalt hva han heter; nemlig Felipe.

En annen bidragsyter, som jeg hadde gleden av å høre på, var komiker Jones Josef. Han er en norsk- somalisk komiker fra Skien. Han fortalte at han i mange år brukte antipermanent hårprodukter for å få rett hår. Heldigvis har han sluttet å bruke dette nå. Jones fortalte at han slet lenge med å bruke “utlendingskortet” riktig på en stand up scene. I dag har han funnet en fin balanse mellom selvrespekt og ironi som han kan bruke på scenen. Slik at humoren ikke bidrar til å undertrykke hans identitet fra Somalia.

Boken er lettlest, spennende og meget aktuell. Hver historie er forskjellig med private bilder. Boken bidrar til å informere, opplyse og ufarliggjøre denne gruppen. Jeg oppfordrar alle til å lese boken.

Norge er et fargerikt fellesskap. Utrolig viktig at disse historiene komme frem og på trykk !

 

Initiativtaker til boken Third Culture Kids, Aon Raza Naqvi

Min kronikk på nrk.no

https://www.nrk.no/ytring/jeg-folte-meg-mindre-norsk-i-bunad-1.14544685

RABALDER 

I helgen ble innlegget mitt trykket på nrk.no. NRK ønsket at jeg skulle skrive om temaet identitet og bunad. Allerede minutter etter at innlegget ble publisert begynte tilbakemeldingene å tikke inn.

De fleste er positive til innlegget, mens andre tilbakemeldinger er av det artige slaget av mannlige beundrere som ønsker å uttrykke sine tanker..

Innlegget må ha truffet mange, da NRK har gitt tilbakemeldinger om at innlegget er lest og kommentert av mange. Etter tips fra TV presserådgiver, har jeg ikke lest kommentarene på nett.

Imidlertid har jeg fått med meg via venner at komiker Atle Antonsen har tatt bilde av innlegget og kommentert det på sin Instagram. Han skriver at dette kan medføre: RABALDER !

I tillegg har tidligere politier Per Sandberg kommentert innlegget.

Jeg er sevfølgelig veldig fornøyd med at temaet engasjerer mange.

Det å integreres i det norske samfunnet handler om valg. Valg til å delta i samfunnet, valg til å lære seg norsk og valg til å ta del av den norske kulturen, herunder bunad !

 

 

Klar for rosaruss !

HVA ER ROSARUSS ? 

Det er mai, og det er et sikkert vårtegn i det bladene på bjørken springer ut. Nesten samtidig spretter russen ut på gaten. Det er mange som forbinder russetiden med fyll, høy musikk og diverse russeknuter.

I år har vi en rosaruss i huset. Men hva er rosaruss ? Rosaruss markerer at førskolebarna er ferdig med en epoke i livet: barnehagen. Et nytt kapittel venter med mange år skolegang ! For en liten sum betaler foreldrene for rosa russelue og matchende russekort. For å være ærlig var det litt vrient å finne en tekst som kunne passe til et russekort for en seks åring. Jeg kunne ikke akkurat hente inspirasjon fra mitt eget russekort: What is the difference between a snowman and a snow-woman ? Snowballs! 

Etter litt inspirasjon fra nett og litt egen kreativitet endte jeg opp med dette russekortet.

Noen vil kanskje mene at det er galskap at russefeiring skal nå barnehagen også. Jeg vet at flere barnehager i Asker og Bærum har denne tradisjonen. De fleste foreldre virker positive til denne varianten av “russetid”.

Det er ingen ellevill feiring, men barna gleder seg til en tid med samhold, mye lek og ikke minst at de kan utveksle russekort seg i mellom.

Jeg får bare puste lettet ut, da rosaruss er helt greit å ha i hus !

 

Foredrag og NRK tar kontakt

FOREDRAG I OSLO 

I går kveld hadde jeg æren av å holde foredrag på vegne av Adopsjonsforum, Viken lokalavdeling.

Det var mange som hadde møtt opp, både ungdom og foreldre. Flertallet av tilskuerne var foreldre til barn og ungdom. Jeg blir stolt og glad for at tema som adopsjon, identitet, konsekvenser av opphold på barnehjem og tilbakereise med TV vekker så stor interesse.

Foredraget ” Alt kommer tilbake til meg ” er et meget personlig foredrag, hvor tilskuerne får innblikk i historien som ikke ble vist på TV.

Det som var nytt denne gangen var at jeg hadde fått med meg regissøren av Sporløs, Ole. Halvveis i foredraget kom han frem til meg, og det ble rom for spørsmål fra tilskuerne. Ole fikk flere spørsmål knyttet til dagens debatt om at slike programmer fremstiller adopsjon som et glansbildet. Det ble en god og aktiv debatt. Tusen takk, Ole for at du bidro med ditt fantastiske vesen.

Det var flere ungdommer der som kom til meg etterpå og fortalte at de kjente seg igjen i mye av det jeg fortalte. Noen foreldre takket meg for mange gode refleksjoner og tanker rundt adopsjon. En annen dame klarte ikke å få frem noen ord, men jeg så på blikket hennes at hun var rørt. Hun fikk til slutt stammet frem et takk. Det gjør noe med meg i møte med disse menneskene. Det at min historie kan vekke så mange reaksjoner hos andre.

Jeg er mest fornøyd med at jeg klarte å skape et rom for åpenhet hvor alle som ønsket å stille spørsmål fikk mulighet til det.

NRK TAR KONTAKT 

I går ble jeg kontaktet av NRK. De ønsker at jeg skal skrive et innlegg angående adopsjon og identitet. Tenk at jeg blir kontaktet av flere journalister som ønsker et innlegg fra meg. Jeg som alltid har vært så glad i å skive. Jeg må klype meg selv i armen.

 

 

Loppis- hot or not ?

Loppis- hot or not ?

Våren er høysesong for loppemarkeder i Oslo og Bærum. Da jeg vokste opp var jeg aldri på loppemarked. Det var noe som var forbundet med skitne og brukte ting som ofte var ødelagt. Jeg må ærlig si at jeg rynket litt på nesen, da barna ønsket å dra på loppemarked.

Nordstrand skole hadde loppemarked i helgen og barna hoppet av glede da jeg fortalte dem at vi skulle dra dit. Barna fikk 50 kr hver som de kunne disponere fritt. På den måten lærer de litt om penger og hva ting koster. Det meste av pengene går til kake og pølser. Barna klarer alltid å finne noen leker som de ønsker å kjøpe. Jeg krysser bare fingrene for at de ikke kjøper tilbake de lekene vi leverte på loppemarkedet.

Det jeg blir stresset over er alle de “gærne” menneskene som tydeligvis har dårlig tid og gjerne vil kuppe alt på en gang. Det gjelder å holde styr på alle fire barna i slike situasjoner. Det ble ingen rolig tur. Det gjelder å være effektiv, besluttsom og rask.

I disse bruk og kast tider tenker jeg det er verdifullt å vise barna nytten av gjenbruk. Jeg fikk blant annet kjøpt meg et kashmir skjerf og en ulljakke. I tillegg går gjerne pengene til et bra formål, skolens musikkorps.

Loppemarked er nå hot. Man kan gjøre et kupp både når det gjelder møbler og klær. Tenk grønt, tenk loppemarked og gjenbruk !

Er adopsjon en form for ID-tyveri ?

Vanskelige spørsmål

For en stund siden ble jeg intervjuet av avisen ” Vårt Land” De har en serie som omhandler eksistensielle spørsmål som hvem er jeg? og hvor kommer jeg fra ? Artikkelen på fredag tok utgangspunkt i to jenter som begge er adopterte fra utlandet, men bor i Norge. Tema for artikkelen var identitet.

Noen intervjuer kan være vanskeligere enn andre. Dette intervjuet var litt krevende fordi spørsmålene var av en annen karakter enn det jeg hadde sett for meg. Jeg ble for eksempel spurt om når jeg følte meg norsk for første gang.

-Er adopsjon en form for ID- tyveri ?

Jeg husker jeg ble litt paff da jeg fikk spørsmålet. Jeg har aldri tenkt på adopsjon på den måten før. I mitt hodet er ID-tyveri en type kriminalitet hvor noen utgir seg for å være en annen. Det blir feil å kalle adopsjon for en form for ID- tyveri. Adopsjon medfører at barnet kommer til et nytt land og ny kultur. Det er heller ikke uvanlig at foreldrene gir barnet et nytt navn for at navnet ikke skal virke så fremmed i Norge. Ja, en stor del av adoptivbarnets identitet blir satt inn i en en helt ny kontekst. Jeg tror mange adoptivbarn må gå en ekstra vei når det gjelder det å finne ut av hvem man er og hvor man kommer fra.

Utfordringen for mange adopterte og andre mennesker som bosetter seg i et annet land er å tilpasse seg en bestemt kultur og ta noen valg når det gjelder å forme sin egen identitet. Adoptivbarn kommer til det landet de nye foreldrene kommer fra.

Adopsjon er ikke en form for ID-tyveri, men heller en form for kultur-tyveri.

 

Ny artikkel i “Vårt Land” Tema: identitet og norske verdier

Oslo 02.04.2019.
Andrea Johanna Bratt Mæhlum. Eksistens, tema Identitet: Adopsjon. Andrea er født i Costa Rica og ble som 6-åring adoptert til Norge sammen med en søster og en bror. I mars 2019 var hun med i et TV2-program som fulgte henne på reise tilbake til latin-amerika for å oppsøke biologisk familie.
Foto: Joakim S. Enger

Intervju i avisen “Vårt Land” angående identitet

Fredag 3. mai 2019 kommer en lengre artikkel i avisen “Vårt Land”  Tema for artikkelen er identitet og identifisering med norske verdier. Hva gjør det med oss når vi ikke vet hvem vi er ? Når er man norsk ? Vil man noen gang bli hundre prosent norsk ? Mange som er født i utlandet kjenner trolig på disse spørsmålene.

Artikkelen omhandler meg og en annen jente som også er adoptert, Uma Feed Tjelta.

I artikkelen prater jeg om min vei til å finne meg selv, konfirmasjon og bunad og hvordan tilbakereisen til Costa Rica har formet ytterligere min identitet. Når slutter veien til å finne seg selv og hvem man er ?

Jeg anbefaler alle å lese artikkelen.

Tusen takk for fantastiske bilder fra fotograf: Joakim S. Enger ! Det var en fryd å samarbeide med deg.

 

 

Oslo 02.04.2019.
Andrea Johanna Bratt Mæhlum. Eksistens, tema Identitet: Adopsjon. Andrea er født i Costa Rica og ble som 6-åring adoptert til Norge sammen med en søster og en bror. I mars 2019 var hun med i et TV2-program som fulgte henne på reise tilbake til latin-amerika for å oppsøke biologisk familie.
Foto: Joakim S. Enger