Rett etter møte med Marco, fikk jeg møte Steven på 21 år.
Han kom på hotellet med sin flotte kone og en liten baby med sykt mye hår på hodet.
Umiddelbart fikk jeg et mer oppløftende møte med Steven. Han gikk bestemt mot meg og luktet friskt. Det første jeg tenkte var at han var en flott og attraktiv ung mann.
Han hilste på meg med et hast handtrykk og virket selvsikker da han presenterte seg.
Steven fortalte meg at han jobbet som taxi sjåfør og trives med det. Vi pratet litt om familielivet osv. Jeg fortalte han litt om min reise til Costa Rica og møte med vår felles halvbror, Marco. Steven har møtt Marco to ganger tidligere. Det var Carmen som hadde oppsøkt Marco og bestemoren ved to anledninger, men ellers hadde de ingen kontakt.
Steven fortalte at Carmen også hadde forlatt ham da han var ca. litt under to år. Heldigvis hadde han en far som tok vare på ham. Han følte ikke noe behov for å ha kontakt med Carmen.
” Vet du om mer om de andre barna? ”
Steven svarte at Carmen fikk en datter til etter meg som fikk navnet: Johanna.
På en måte ble jeg litt rørt. Kanskje hun hadde oppkalt denne datteren etter meg ? Carmen hadde pratet ofte om Johanna. Carmen hadde også forlatt Johanna, og hun ble satt til nasjonal adopsjon. Hun kom til en fin familie i Costa Rica. Steven hadde hørt at hun gjorde det meget bra i turn og at hun ikke ønsket noe kontakt med Carmen.
Carmen fikk sitt siste barn for ca. 10 år siden. Da var hun 40 år. Dette barnet forlot hun på sykehuset.
Uh, jeg sukket bare oppgitt. Historien gjentar seg nok en gang. Carmen forsvinner ut av livet til barna hun setter til liv og fortsetter sitt liv.
Det er helt uvirkelig og uforståelig for meg at en kvinne kan gjøre dette. Hun har forlatt 13 barn.
Vi tre er de eneste som kom til internasjonal adopsjon. Jeg er evig takknemlig for det !