« mer kleenex, Andrea «

 

– Kan publikum få utdelt kleenex, Andrea ? 

Søndag morgen skulle jeg starte møte med mitt foredrag. Denne gangen tok jeg utgangspunkt i nåværende debatt i Aftenposten om TV- programmene ” Tore på sporet og ” Sporløs” fremstiller adopsjon som et glansbilde.

Jeg blir alltid litt stresset og nervøs før jeg skal holde foredrag for en forsamling. Uansett hvor godt forberedt jeg er. Det er noe helt annet å prate om fag enn om å prate om sin egen adopsjonshistorie. Det er mye vanskeligere å prate om sin egen historie fordi det blir så nært og nakent.

Forsamlingen satt helt stille og ganske tidlig kunne jeg høre flere som snufset og gråt åpenlyst.

Her er et utdrag fra tilbakemeldingene fra Hamar.

” Jeg er utrolig imponert over hvor mye du deler av deg selv, og hvor mye du lar oss se hvordan dette har påvirket deg. Du har ( selvsagt ) gode refleksjoner, du viser oss adoptivforeldre hvor følelsesmessig utfordrende det å ha en historie med ” hull i” og samtidig tar du vekk noe av frykten for ” miste” våre barn, hvis de velger å dra tilbake. Tusen takk for et flott foredrag ” 

” Fantastisk, rørende og nært foredrag. Du er tøff og et flott forbilde for oss alle. Takk for at du deler din unike historie ” 

” Sterkt, rørende og personlig foredrag. Du er utrolig flink formidler. Du formidler på en en nyansert og reflektert måte vet at du synliggjør ulike problemstillinger knyttet til ulike behov” 

 

Det er veldig givende å dele min historie dersom foreldre kan ha nytte av mine synspunkter og råd.

TAKK FOR ALLE POSITIVE TILBAKEMELDINGENE !

 

 

 

Nestleder i styret !

Landsmøte i Adopsjonsforeningen 

I helgen er det styremøte og Landsmøte i Adopsjonsforum. I år er møte på Hamar. Under gårsdagen quiz lærte jeg følgende:

– Stupetårnet på Hamar skulle ha kostet 1,5 millioner, men prislappen ble til slutt 28 millioner

-Hamar har ca. 30 000 innbyggere

-Skiblander er verdens eldste operative hjuldamper i rutegående trafikk.

Under landsmøte i dag ble jeg valgt til nestleder i Adopsjonsforum sitt styre. Det er en spennende periode organisasjonen går inn i. Både når det gjelder økonomisk og politisk. Jeg ser virkelig frem til å ta fatt på jobben som nestleder i styret. Tusen takk for tilliten.

Adopsjonsforum er en fantastisk organisasjon som gjør en utrolig viktig jobb: å gi barn en familie som kan ta vare på dem.

Jeg ble adoptert gjennom denne foreningen for 30 år siden. Jeg hadde aldri trodd at jeg en dag skulle bli nestleder for den samme organisasjonen.

 

 

 

Mitt innlegg i Aftenposten

Mitt første debattinnlegg på trykk i Aftenposten 25. april 2019 

Utganspunktet for innlegget i Aftenposten var blogginnlegg som jeg skrev 15. april 2019. I blogginnlegget svarte jeg på innlegget til Kine S. Kraggerud.

Hun påpeker blant annet at slike programmer selger adopsjonshistoriene som igjen kan skape flere identitetsspørsmål for enkelte adoptivbarn fordi programmene ofte har en lykkelig slutt og historiene fremstilles på en unyansert måte. Jeg er ikke uenig i mye av det, men jeg ønsker å dele mitt syn på saken. Det er ingen svar på denne debatten som er korrekt eller ikke. Jeg tenker det er flott med debatt rundt dette temaet, da slike programmer vil bli sendt i fremtiden også. Senest fredag 5. april 2019 uttalte Tore Strømøy til VG at ” Tore på sporet” har blitt hans liv, og at han ønsker flere sesonger.

Plutselig begynte det å tikke inn meldinger på mobilen fra venner som hadde lest innlegget i Aftenposten torsdag 25. april 2019. Jeg trekker frem at det å delta på Sporløs er det samme som å få et pakketilbud på fanget. Etter mitt syn er det få adoptivbarn som hadde sagt nei til dette pakketilbudet forutsatt at de ønsker å søke etter biologisk familie.

GOD FREDAG !

Forberedelser til styremøte og nytt foredrag

Forberedelser til styremøte og skriver et nytt foredrag 

Når alle fire barna er i seng er det nok å drive med. I disse dager forbereder jeg meg til helgens styremøte. Forut for styremøte må saksdokumenter leses og vurderes, herunder prognoser, regnskap, budsjett og andre saker.

I tillegg arbeider jeg med et nytt foredrag som jeg skal holde på Hamar på søndag. Tema for foredraget denne gangen er fokuset i media knyttet til hvorvidt TV-programmer som “Sporløs” og “Tore på sporet” selger adopsjonshistorier som underholding. Dette er en spennende og viktig debatt.

 

 

 

 

Harry? – Color Line til Kiel

Første gang med Kiel fergen 

Hver dag ser vi den store båten fra kjøkkenvinduet og hver gang maser barna om at de ønsker å ta den store båten.

I påsken bestemte vi oss for å overraske barna med Color Line tur til Kiel. Både jeg og min mann var litt skeptiske til hele turen da vi har hørt mye rart og er trolig farget av visse fordommer. I min verden tenker jeg to ting når jeg hører Color Line; det er harry og veldig harry.

Full båt

Det var totalt 2300 passasjerer, hvorav 700 var barn. Vi hadde bestilt to lugarer med dør i mellom, også kalt familie-lugar. Vi fikk så vidt plass til en barneseng på den ene lugaren. Det var en del kø for å komme ombord og på de ulike spisestedene osv, men barna var overlykkelige.

Vi prøvde:

-Sports & Burger bar: Terningkast 2. Enkel og ikke særlig god mat.

-Cafè Oriental: Terningkast: 4 Perfekt og enkel snaks og lett frokost.

-Taxfree Market: Terningkast 5: Vi fikk kjøpt litt Champagne !

-Agualand: Terningkast 4: Barna elsket dette. Maks en time bading

-Adventure Plant: Terningkast: 4: Lite, men barna synes det var topp.

-Show Lounge: Terningkast 5: Artig forestilling på dagen for barn og familieshow på kvelden

-Kids Cornes for de minste: Terningkast 4: Topp for de minste barna.

-Grand Buffè: Terningkast 5: Klart best når det gjaldt mat. Pluss at det var en egen barnebuffet.

 

Å dra på tur med fire små barn sier i grunn alt. Her gjelder det å ikke miste noen, at alle får sove og at mor og far får pratet litt under måltidene!

Alt i alt en fin tur ! Da har vi prøvd dette også. Harry? Tja….. mot jaa…

Underholdning om adoptivbarns historier ?

 
I debattinnlegg fra Aftenposten 15. april 2019 går Kine S. Kraggerud hardt ut mot programmene “Tore på sporet” og ” Sporløs. Hun påpeker at slike programmer ikke fremstiller adopsjonen slik det egentlig er. For å være ærlig så kom ikke debatten overraskende, men det som overrasket meg var at innlegget var fra et adoptivbarn.
Hva er egentlig adopsjon ?  
Jeg er deltager i episode nr. 2 i Sporløs 2019. I følge Kine er jeg en av deltagerne som skaper TV-underholdning ved at jeg selger min historie til TV2.
I følge adopsjonsloven § 1 er formålet med adopsjon at barn skal få en trygg oppvekst ved at det etableres et varig og rettslig bånd mellom adoptivbarnet og foreldre. I følge loven handler altså adopsjon om hvem som har det juridiske ansvaret ovenfor barnet.Barnets beste vil alltid være det overordnende hensynet ved alle adopsjoner.
Formålet med programmer som “Tore på sporet” og “Sporløs” er ikke å lage en dokumentar om adopsjon og alle ulike utfordringer som et adoptivbarn kan møte på. Formålet med slike programmer er å dokumentere selve søket og hvor vanskelig det kan være å spore opp biologisk familie mange år etter adopsjon fant sted. Jeg kan gjerne innrømme at det vanskeligste for meg i løpet av innspillingen til “Sporløs”, var nettopp det øyeblikket hvor jeg endelig fikk treffe biologisk mor og deretter biologisk far. Det var ikke akkurat da jeg hadde mest lyst til å bli filmet, men jeg hadde takket ja til å delta på programmet.
“Sporløs” selger min historie som underholdning ? 
Fra jeg var liten jente satt jeg i sofaen og strigråt da Tore Strømøy dukket opp på skjermen, med en dialekt som jeg nesten ikke forstod. Programmene traff meg midt i hjertet, nettopp fordi jeg kjente meg veldig igjen i historiene.
Da jeg plutselig var passert trettifem år og alt var på stell i livet mitt, dukket TV2 annonsen opp. For meg handler det ikke i det hele tatt om å selge min historie til TV2. I det øyeblikket jeg bestemte meg for å takke ja til å delta på ” Sporløs” veide behovet  for å søke etter biologisk familie mye større enn ulempen med at min historie ville bli publisert.
Kine nevner at hun skrev sitt første brev til ” Tore på Sporet ” som niåring, men at hun fikk avslag. Jeg lurer da på om Kine har skrevet flere ganger til ” Tore på “Spore” Det betyr at på et eller annet tidspunkt har slike programmer vekket en nysgjerrighet om å finne biologisk opphav. Det er mange adoptivbarn som kjenner på et sterkt ønske å få svar om hva som skjedde med dem før adopsjonen fant sted. Det å vite om sine røtter tror jeg er grunnleggende for mange mennesker. Og dette tror jeg henger nøye sammen med å finne sin egen identitet.
At noen velger å gå den veien med TV- team, tolk og medietrening gjør ikke at gjenforeningene blir mindre troverdige.
Det som ikke kommer frem på TV 
Kine har rett ved at seerne ikke får se hvordan det egentlig har gått med deltagerne etter programmet.
For min del kan det nevnes det brutale valget med å ikke ha noe kontakt med biologisk mor. Jeg hadde ikke sett for meg at møte med biologisk mor skulle være fraværende av morskjærlighet. Det kan også nevnes en litt intens biologisk far som ringte til alle døgnets tider. Facebook forespørsel fra femten andre familiemedlemmer fra biologisk far side. Skal jeg trykke ja ? Jeg valgte nei.
Det er ingenting som heter en lykkelig slutt ved et barns adopsjonshistorie. Det er ikke alle gjenforeningene som ender godt. Sporløs er et tårevått TV- program med gode seertall, fordi historiene er fra en brutal virkelighet.

Hva er den perfekte hagen ?

Min drømmehagen

Neste prosjekt er hagen. Oppussingen inne begynner å ta form, da er det uteområdet som gjenstår.

Jeg tenker at hagen skal bestå av flere nivåer, med ulikt materiale eks, skifer, tre og gress. Belysningen må være gjennomtenkt.

I tillegg ønsker jeg ulike soner eks. Et sted med to daybed, et sted der man kan nyte morgenkaffen, plass til trampoline og to små fotballmål. Til slutt to små husker til barna som henger ned fra et stort morelltre.

Noen bilder som jeg henter inspirasjon fra.

Dette blir trolig et prosjekt som går over flere år.

Vår= rengjøring

 

VÅR = RENGJØRING 

Det er vår og snart påske ! I det solen kommer frem og snøen smelter får jeg en akutt følelse av at ting må ryddes og vaskes. Listen over gjøremål jeg burde ha gjort vokser og vokser.

– Jeg burde ha vasket og støvsugd bilen.

– Kostet uteplassen fri for grus

-Vasket og pakket bort vinterklær

-Strøket klær og brettet klær

-Vasket og pusset vinduer (Ikke min favoritt aktivitet)

-Plante noen uteplanter

-ryddet i boden

 

Listen vokser og vokser. Jeg tenker at jeg skal ta meg et glass vin og nyte helgen i stedet !

GOD HELG !

 

 

 

« din mor bodde på gaten «

EPISODE 5 – BRASIL 

Endelig onsdag og jeg gledet meg til Sporløs på TV 2.

Denne gangen får vi møte sprudlende og søte Ellen. Til tross for hennes unge alder fremstår hun som reflektert når hun forklarer at hun ønsker å vite hva som skjedde med henne. Hjemme i Norge får vi møte en storfamilie i Bærum som oser av kjærlighet og støtte til Ellen når hun forteller at hun skal dra til Brasil med Sporløs.

Ellen vet kun at hun vokste opp i fattigdom i Brasil, men at moren ikke kom for å hente henne og broren da de var på helsekontroll på et sykehus. Ellen har kun et bilde fra da hun var liten og bodde på gaten. Allerede her kjente jeg en klump i halsen.

Barnevernskontoret har overraskende en del papirer og informasjon om Ellen og hennes mor. Ellen virker forbausende rolig og fattet da hun får vite at hennes mor drev med Crack.

Det som rørte meg mest med denne episoden var hvor sterkt kjærlighet og omsorg biologisk mor hadde hatt til Ellen og hennes bror hele livet. Biologisk mor har vært åpen ovenfor sine barn at det var to andre barn som var blitt satt bort. Da brødrene strekker hendene i været og jubler åpenlyst da de vår beskjed om at Ellen var i Brasil, hulker jeg med dem..

Møtet mellom Ellen og biologisk mor kan ikke annet enn å beskrives som vakkert og meget rørende. Det er åpenlyst at dette møtet betyr mye for mor og datter.

Jeg synes Ellen er modig som turte å ta denne reisen, selv om hun kun er 19 år. Det står det stor respekt av.

Det er også rørende at Ellen allerede har vært og besøkt sin familie i Brasil sammen med sin norske familie. Det må være godt å få så god støtte fra familien i Norge.

TUSEN TAKK, Ellen for at vi fikk ta del i din fantastiske historie !

 

 

 

 

 

 

 

 

Spørsmål etter TV-programmet

FEM SPØRSMÅL SOM GÅR IGJEN ETTER TV-PROGRAMMET

  • Har du noe kontakt med biologisk mor eller far fra Costa Rica ?

Nei, jeg har ikke noe kontakt med biologisk mor. Det var nok å se henne i hennes miljø, se henne og få svar på mange spørsmål om min barndom. Jeg prøvde etter beste evne å møte henne med respekt, forståelse og med et åpent sinn. Men skuffelsen ble dessverre stor. På mange måter følte jeg meg avvist igjen, da jeg så hvor lite hun egentlig brydde seg om meg.

Jeg har kontakt med biologisk far. Kontakten foregår kun på spansk. Det byr selvfølgelig på utfordringer fordi jeg ikke klarer å uttrykke alt jeg ønsker. Jeg ønsker å bli kjent med han, men i mitt tempo.

  • Hvordan går det med dine to andre søsken i Norge ?

Jeg ønsker ikke å utlevere de for mye. Det jeg kan si er at de begge har det bra, men av ulike årsaker valgte de å ikke delta i programmet. Jeg husker mest fra barnehjemmet da jeg var seks år da vi kom til Norge. Mine yngre søsken husker ikke noe fra Costa Rica.

  • Jeg ønsker også å søke etter biologisk familie. Har du noen råd ?

Det er en del henvendelser fra andre adopterte som lurer på hvordan de skal gå frem ved søk av sin biologisk familie. Det er viktig å tenkte seg grundig om når det gjelder motivasjonen for å søke. I tillegg bør man ha noen tanker om hvorvidt de ønsker å søke i privat regi eller gjennom et TV -program. Når det gjelder søk ved privat regi anbefaler jeg å gå igjennom en adopsjonsforening for eksempel Adopsjonsforum. De kan bistå med råd og tips. Søk gjennom et TV-program har klart sine fordeler og ulemper. Her bør man tenke igjennom om man er komfortabel med at historien kommer ut i all offentlighet.

  • Har noen i biologisk familie spurt om økonomisk støtte ?

Tja… Ved noen anledninger har det kanskje vært antydninger til et pengespørsmål. For eksempel har jeg mottatt meldinger om at noen i familien er uten jobb eller plutselig er på et sykehus.. De har aldri spurt direkte om penger, og jeg har ikke tenkt å sende penger til biologisk mor eller far.

Det var kun da jeg møtte min halvbror Marco, hvor jeg følte umiddelbart at jeg ønsket å støtte han på en eller annen måte.

  • Angrer du på at du dro med TV team ?

Nei, jeg har ikke angret på at jeg dro med et TV team. For det første var gjengen som jeg dro sammen med super kule. Jeg ble raskt en av gutta ! Jeg dro ned med tre ukjente menn, men følte at jeg dro hjem igjen med tre gode venner. Hele veien har Worner Bros og TV2 fulgt meg opp på alle måter. TV-programmet ble mye bedre enn jeg noen gang hadde drømt om.

Uansett er jeg veldig glad for at jeg dro til Costa Rica for å oppsøke biologisk familie nå. Nå er jeg passe voksen!