En dag uten møter på Island !

 

Forrige helg var jeg på Island for å delta på NAC (Nordic Adoption Council) møte. Jeg hadde nesten en dag hvor jeg kunne gjøre akkurat det jeg ville. Det er ikke noe problem for en småbarnsmor å benytte denne tiden rimelig effektivt. Treningsklær er alltid med når jeg drar på reise. Det er den beste måten å starte dagen på. Hotellet jeg bodde på hadde et relativt bra treningssenter. Jeg bodde på Radisson Blu Saga Hotell i Reykjavik.

Jeg fikk booket meg Spa time på Hilton Spa med massasje og boblebad. Etter tre dager med møter, var det ikke feil å roe ned tempoet og nyte stillheten helt alene.

På kvelden var vi en stor gjeng som spiste på restaurant, Apotek Kitchen + Bar. Her bør man booke bord i forkant, da det var et meget populært sted ! Det var nydelig mat og alt var gjennomført med hensyn til interiør, drinker og temaet: apotek. Her besøker jeg vinkjelleren på stedet.

Blå Lagune

Jeg var veldig skeptisk på om jeg skulle prioritere den blå lagune. Det var mange som sa til meg at man ikke kan være på Island, uten å ha badet i den blå lagune. Jeg fikk overtalt min kollega også.

Den blå lagunen ligger på vei ut mot flyplassen. Jeg anbefaler å booke transport og tid på nett før man besøker stedet. Lavaen som ligger rundt den blå lagunen er nesten 800 år gammel.

Det ble en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Bade ute i vind og tåke, mens vannet var veldig varmt og lyseblått.

Takk, Island for fire fantastiske dager !

 

 

« jeg havnet på gata og myndighetene tok guttene «

EPISODE 9 – BRASIL 

Ja, endelig onsdag igjen. Ute er det mørkt og kaldt. Peisen er tent og TV 2 er satt på. Det er klart for en ny episode av Sporløs. 

Andre`og Thomas kom til Norge i 1995, da de var fire og seks år gamle. Det eneste brødrene hadde av informasjon var navnet til biologiske mor og at hun satte guttene på barnehjem.

Brødrene ønsket å delta på Sporløs fordi de hele livet har lurt på hvorfor de kom på barnehjem. Brødrene har også lurt på om det var noen i Brasil som har tenkt på dem.

Sammen med Sporløs temaet og en lokal kontakt i Brasil starter letingen etter brødrenes biologiske mor. Dokumentene oppgir ufullstendige og ulike navn på biologisk mor.

Andre`og Thomas ber om innsyn i saken deres til domstolen som arbeider med barnevernsaker. I disse papirene fremgår det at moren prøvde å få tilbake omsorgen for sønnene. I gamle dokumenter finner brødrene informasjon om at moren deres var fattig og bodde på gaten. Myndighetene tok deretter omsorgen for søskenparet. Brødrene får også vite det korrekte navnet på biologiske mor og noen barnebilder som er tatt på barnehjemmet.

I en liten by i delstaten Minas Gerais, får brødrene informasjon om at deres biologiske mor arbeider med renholder på en cafe`.

Det er sterkt og flott å se samholdet og støtten guttene har i hverandre rett før møte med deres biologiske mor. Det blir et vakkert møte og når moren nesten faller på sine knær foran sine sønner, klarer jeg ikke å holde tårene tilbake. Det er tydelig at denne moren har tenkt mye på barna sine.

Moren har også fått tre barn i ettertid. Jeg beundrer guttenes ro og hvordan de klarer å reflektere over situasjonen. Guttene får også fortalt at de ikke trenger å tilgi moren. De har aldri vært sinte på henne for at de kom på barnehjem. De ønsket svar, og det fikk de.

 

 

 

 

 

 

 

Nordic Adoption Council møte på Island

NAC – NORDIC ADOPTION COUNCIL MØTE PÅ ISLAND 2019 

I dag gikk turen til Island, nærmere bestemt Reykjavik. NAC er en forkortelse på Nordic Adoption Council. NAC er en forening av adopsjonsorganisasjoner i de nordiske landene. Formålet med NAC er å oppnå, gjennom samarbeid mellom medlemsorganisasjonene, gode forhold i Norden for adopsjon mellom land og gode forhold der de adopterte barna kan vokse opp.

Først på programmet var workshop med professor i psykologi, Dr. David Brodzinsky. Brodzinsky har skrevet og holdt foredrag innen utviklings- og klinisk psykologi og er en internasjonalt kjent ekspert innen adopsjon. Han har over førti års erfaring på dette feltet og har arbeidet med over tusen familier som er berørt av adopsjon.

Budskapet til Brodzinsky var blant annet: for å forstå meningen med å være adoptert, må barnets forståelse og erfaring legges til grunn. 

Han kom også inn på ulike kliniske metoder for hvordan barnet kan på best mulig måte bearbeide sine tanker knyttet til opphav og fremtid. Det var tre timer med workshop som gikk altfor fort.

DOKUMENTAR MOONCHILD 

På kvelden var det fremvisning av dokumentaren: Moon Child. Regissøren var til stede for å fortelle litt om dokumentaren og svare på spørsmål. Bakgrunnen for dokumentaren, var at familien adopterte en jente på fem år fra Thailand. Det var meget spennende å høre regissørens tanker om dere glede med å få et barn var også en annen mors sorg for å gi bort et barn. Dokumentaren var veldig sterk og gripende, da den fokuserte på å fortelle historien fra jentene/ mødrene som bestemte seg for å sette bort barnet til adopsjon.

Det er en film jeg kommer til å tenke på lenge og ta med meg videre i mitt arbeid med adopsjon.

 

 

« din biologiske far vil ikke møte deg «

EPISODE 8 – THAILAND

Endelig onsdag ! De eldste barna ville også se på tv programmet Sporløs. 

Erika ble adopterte fra Thailand da hun var litt over ett år. I dag er hun 23 år og bor på Andøya i Nordland. Erika forteller at hun egentlig aldri har hatt et stort behov for å vite mer, men nysgjerrigheten har økt med alderen. Hun forteller at hun nå har akseptert at hun er adoptert fra Thailand, men at hun har et ønske om å finne noen i familien som kanskje ligner på henne selv.

I Bangkok møter Erika og tv temaet en lokal kontakt, som skal hjelpe dem med å lete. Det eneste Erika har av informasjon er hennes fødselsdato, fødested og navnet som hun fikk ved fødselen.

Det blir ingen enkel sak å finne frem til fødselsattesten til Erika. Hennes fødselsattest er ikke digitalisert, men de finner den til slutt. Det fremgår av fødslesattesten navn på begge foreldrene til Erika. Erika får vite at hennes navn betyr: vakker kvinne.

Det som gjør mest inntrykk på meg i denne episoden er avvisningen. Erika fryktet at dette kunne skje. Erika sin biologiske far vil ikke møte henne. Faren til Erika blir ikke filmet, men den lokale kontakten opplyser at Erika sin far har nå fått en ny familie og fremtid. Han vil ikke at den nye familien skal vite om Erika og adopsjonen.

På en side er det bra at Sporløs får frem dette. Det er mennesker i hjemlandet som har gått videre med sine liv. På den andre siden kan jeg forstå skuffelsen og sinnet til Erika. Men jeg beundrer hennes smil og positive innstilling.

Reisen fortsetter videre for å lete etter moren til Erika. Erika finner sin mor, bestemor, tante og en bror på 17 år. Det blir en tårevått gjenforening mellom mor og datter etter 22 år. Moren til Erika forteller at hun var innom flere ganger på barnehjemmet for å få datteren tilbake. Moren til Erika forteller at hun var fattig, og at hun derfor ikke kunne ta vare på barnet. Det var foreldrene til kjæresten som ønsket at barnet skulle settes til adopsjon. Foreldrene gikk fra hverandre da Erika ble satt bort til adopsjon.

Erika, du var deg selv 100 %. Tusen takk for at du tok oss med på denne reisen. Det er ikke alle som blir møtt med åpne armer. Programmet ditt bidrar til å fremstille gjenforeningsmøte mellom adoptivbarn og biologisk familie på en mer realistisk måte.

 

« Din far drev med vold, rus og kriminalitet «

Foto: TV 2

EPISODE 7 – COLOMBIA

Onsdag 11. september 2019 var det klart for en ny episode av Sporløs. Min datter på ni år og sønn på seks år ønsket også å følge Vegard på sin tilbakereise til Colombia.

Vegard ble trolig overlevert til barnehjemmet rett etter fødselen. Han har lite informasjon om sine biologiske foreldre. Da Vegard var atten år prøvde han på egenhånd å finne sine biologiske foreldre på nett, men dette var vanskelig. Jeg får inntrykk av at Vegard ønsker å få svar på hvorfor han ble satt bort til adopsjon.

Sammen med TV-programmet Sporløs drar han tilbake til Colombia i håp om å finne de siste brikkene.

I adopsjonspapirene er byen Pasto nevnt. De starter letingen på barnehjemmet hvor Vegard var som baby. I dag er dette barnehjemmet nedlagt, og det finnes ingen papirer som kan føre Vegard nærmere til sin biologiske familie.

De fortsetter letingen gjennom det sentrale folkeregisteret. Vegard får beskjed om at moren hans lever. Biologisk mor hadde stemt ved byen El Tablòn for to måneder siden. Etter noen hindringer med stengte veier, får de tips om å dra til en festival ved nabobyen.

Etterforskeren får tips fra noen som hevder å vite hvem moren til Vegard er.

Vegard får beskjed om å vente på en grusvei. Jeg ser at han er nervøs og det går opp for han at dette øyeblikket har kommet. Det er ingen god følelse å vente .. vente på å få svar og møte den personen som har gitt deg liv..

Det blir et emosjonelt møte mellom Vegard og moren. Moren har aldri fortalt noen i familien om Vegard. Moren forteller at hun var 17 år og bodde på gaten da Vegard ble født. Faren til Vegard drev med vold, rus og kriminalitet. Han var ingen god pappa eller ektefelle. Det gjør inntrykk på meg da moren forteller Vegard at hun på daværende tidspunkt bestemte at adopsjon ville være det beste for Vegard.

Jeg opplevde moren til Vegard som varm, omsorgsfull og full av følelser. Samtidig som jeg tror hun har båret denne hemmeligheten inn i sitt hjertet. Moren forteller at hun aldri hadde trodd at denne dagen skulle komme.

Vegard fikk også møte sin yngre halvbror.

Tusen takk, Vegard for at du var deg selv ! Takk for at du delte din historie og dine tanker til alle oss. Du er sterk fordi du viser deg svak. Du er modig fordi du forteller at du var redd for hva som ville møte deg.

 

 

 

 

 

Hjemme hos Erna Solberg

HJEMME HOS ERNA SOLBERG – VERDENSDAGEN FOR FOREBYGGING AV SELVMORD

I dag var jeg hjemme hos Erna Solberg og drakk kaffe. Jo, jeg gjorde faktisk det, men jeg var der også i forbindelse med markeringen av verdensdagen for forebygging av selvmord. Jeg visste ikke på forhånd hvor mange som var invitert eller hvem. Jeg tipper vi var ca. 100 personer, både i privat regi eller gjennom en forening.

Fra klokken 14.00-15.00 var det tid for å mingle. Jeg grep sjansen og gikk rett bort til Erna Solberg for å informere om UAPU og deres tanker i forbindelse med at staten og politikerne må ta deres ansvar for å følge opp adopterte og deres familier. Eksisterende tilbud varier for mye og det er behov for spisskompetense for å ivareta denne gruppen. Jeg overrakte henne også rapporten, som er skrevet fra en student gruppe fra VID, ( Vitenskapelig høyskole ) i forbindelse med dialogkonferansen ” Adopsjon i et livsperspektiv ” den 4. mars i år. Erna Solberg lyttet.

Erna Solberg innledet dagen med å takke Else Kåss Furuseth for utfordringen. Hun trakk frem at dagen i dag er en viktig dag og at det er viktig med åpenhet og dele erfaringer så mange ikke føler seg alene. Det er i dag ca. 550-600 personer som tar livet sitt hvert år. Det ble også nevnt at det er ca. 6000 mennesker som blir beskrevet som pårørende. Det vil si at ett selvmord berører så utrolig mange flere, enn det menneske som velger å forlate kloden.

Else Kåss og søsteren Ramona ledet hele markeringen på en strålende måte med humor og alvor. Det var vakker sang, innlegg fra bla. Fabian Stang, forsker og psykolog spesialist, Fredrik Walby, Psykiater og universitetslektor, Anne Christine Bergem og Oddvar Vignes. Hans innlegg gjorde sterkt inntrykk på meg fordi han var så ærlig om den mørke tiden i hans liv.

På kvelden mottok jeg følgende melding på messenger fra en ung jente:

Hei, jeg er litt usikker på om det var deg jeg møtte hos Erna, men jeg synes du var veldig hyggelig og lurte på om du ville ta en kaffe en dag? Hvis det passer selvsagt og du ikke føler det blir altfor rart da. 

Jenta hadde selv prøvd å ta sitt liv. Det rører enorm ved meg å bli kontaktet på denne måten. Tusen takk.

Møtet med denne unge jenta og møte med en annen jente var trolig det som betydde mest for meg i dag.

Jeg håper Erna Solberg fortsetter med å markere Verdensdagen for forebygging av selvmord med åpent hus, eller at andre tar over stafettpinnen.

 

 

Forbredelser til møte med Erna Solberg

Bildet: med godkjennelse fra Ifss

DAGEN FØR MØTE MED STATSMINISTEREN

Dette er først og fremst en personlig blogg hvor jeg deler mine erfaringer og tanker knyttet til adopsjon og min opplevelse av tilbakereisen til Costa Rica med Sporløs.

I min tekst til Erna tok jeg opp tre temaer som jeg brenner for. Imidlertid måtte jeg fylle ut en forening som jeg er knyttet til. Det ble naturlig for meg å skrive Adopsjonsforum. Jeg kom til Norge gjennom Adopsjonsforum. Imidlertid er jeg også styreleder i Adopsjonsforum. Da jeg leste e-posten fra statsministerens kontor ble jeg selvfølgelig positivt overrasket.

Det betyr at jeg i denne sammenheng opptrer som styreleder av Adopsjonsforum og representerer her foreningen, utenlandsadopterte og foreldre. Det er jeg bevisst på. Jeg er ydmyk over at jeg har blitt invitert hjem til Erna for å videreformidle hva adopsjonsforeningene, UAPU, engasjerte foreldre og adopterte lange har jobbet for: Alle barn trenger å vokse opp med kjærlighet og omsorg fra en familie.

I løpet av helgen har jeg mottatt mange tilbakemeldinger fra engasjerte kollegaer, ukjente mødre som ønsker å dele noen tanker angående deres møte med hjelpeapparatet og kommentarer fra utenlandsadopterte. Det har vært et ekte engasjement, som rører meg.

I forbindelse med mine forbredelser til møtet med Erna Solberg, var det naturlig for meg å ta kontakt med UAPU ( Utenlandsadopterte politiske utvalg ) De har mer kunnskap enn meg angående hva som foregår der ute blant barn og foreldre. I tillegg har de mer erfaring enn meg på dette feltet. Jeg ønsket også å  overlevere en rapport til Erna Solberg på vegne av en studentgruppe og en av jentene i UAPU som omhandler nettopp hvordan adopterte og foreldre kan bli bedre ivaretatt av hjelpeapparatet.

Jeg ønsket også å sette meg litt mer inn i problematikken selvmord. Søndag ettermiddag hadde jeg en lengre telefonsamtale med daglig leder av Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord, Lene- Maria Haugerud. Hun informerte meg om at foreningen ble etablert i 2009. Daglig leder bekreftet at det er mange adoptivbarn som henvender seg til dem gjennom telefon eller chat tjenesten deres. Mange adoptivbarn sliter med å finne sin plass i Norge, men samtidig påpeker de manglende tilhørighet med fødelandet. Det etterlater et stort tomrom. På spørsmål om hvordan selvmord kan forebygges blant adopterte, svarer Lena- Maria at systemet må forbedres i alle ledd med økt spisskompetanse innenfor adopsjon. Etter telefonsamtalen tenker jeg at dette er en viktig forening for unge og vokse som sliter med vonde tanker.

Det blir en spennende valgnatt, og det blir en spennende dag i morgen !

 

Tusen takk for tilliten !

 

 

 

 

 

Jeg er invitert hjem til Erna Solberg

Bildet: nrk.no

ERNA SOLBERG ÅPNER DØRENE HJEM TIL SEG ! 

Jeg sitter på trikken på vei hjem og tenker at det endelig er fredag. Alle rundt meg har hodet sitt ned i en telefon, så jeg tar min frem og leser noen e-poster. Plutselig leser jeg følgende e-post:

” Tusen takk for at du vil være med å markere verdensdagen for forebygging av selvmord sammen med statsministeren. Det var veldig stor interesse, og dessverre mange som ikke har fått plass, men DU er altså invitert ” 

Jeg må lese e-posten flere ganger. Hva ? Skal seg hjem til Erna Solberg ? Skal jeg møte statsministeren i Norge ? Jeg håper det blir et hyggelig møte. Dette til tross for at valget er over dagen før hun åpner dørene hjem til statsministerboligen.

Verdensdagen for selvmordsforebygging 10.09.19 

I forbindelse med markering av verdensdagen for selvmordsforebygging, inviterer Erna Solberg en del mennesker hjem til seg. Verdensdagen for selvmordsforebygging ble opprettet på initiativ fra Den internasjonale foreningen for selvmordforebygging ( IASP), med støtte fra Verdens helseorganisasjon (WHO)

Det var komiker, Else Kåss Furuseth, som åpnet opp sin leilighet i fjor på verdensdagen for selvmordforebygging. Hun utfordret Erna Solberg til å ta over stafettpinnen. Erna Solberg tok utfordringen og inviterer i år hjem til seg. Det er åpnet for gode og uformelle samtaler, musikk, kaffe og litt mat.

Hvorfor ble jeg invitert ? 

I min tekst til Erna Solberg tok jeg opp tema som adopsjon, rasisme og hvordan dette kan bekjempes. Jeg nevnte også at mange utenlandsadopterte kan ha en konflikt knyttet til identitet og opphav.

Når det gjelder verdensdagen for forebygging av selvmord henger dette for meg tett sammen med psykiske helse. Når det gjelder utenlandsadopterte og adoptivforeldre er de en gruppe som ikke får tilstrekkelig tilbud som dekker de særskilte utfordringene de har. Dette gjelder så tidlig som barnehage, tilvenning til skole og norsk språket skal læres. Det kan også gjelde tilknytningsforstyrrelser. Barnet har ofte bodd i en lenger periode på barnehjem eller fosterhjem før adopsjon ble utfallet. Dette kan slå negativt ut i forhold til barnets adferd og hvordan barnet forholder seg til andre mennesker. Utfordringene kan være mange for adoptivbarn, men også for foreldrene. Foreldrene trenger også veiledning i denne prosessen. Dette er etter min mening et samfunnsansvar, og ikke opp til hver enkelt familie som har adoptivbarn.

Jeg ser virkelig frem til å møte Erna Solberg. Det er med ydmykhet jeg får muligheten til å presentere disse temaene som gjelder for mange utenlandsadopterte og adoptivforeldre.

Jeg er åpen for kommentarer fra utenlandsadopterte og foreldre når det gjelder innspill til møte med Erna !

 

 

 

 

 

 

 

 

 

«Din mor døde rett etter fødselen»

EPISODE 6 – PERU

Endelig er høsten her og det er klart for fem nye episoder av tv- programmet, Sporløs på TV2.

Onsdag 4.september 2019 var det klart for å møte Maria fra Kirkenes. Maria er den eneste av årets deltagere som jeg ikke har truffet enda. Hun var i utlandet da vi hadde TV2 festen i mars.

Maria er i dag 24 år gammel. Hun forteller at hun nå ønsker å vite mer om sin fortid. Det hun har av informasjon er at hun er født i Peru, men kom til Norge da hun var fire år. Hun vet også at hun har bodd på barnehjem og at faren leverte henne til adopsjon da moren til Maria døde rett etter fødselen. Maria lurer også på hvorfor hun ble satt til adopsjon og ikke hennes eldre søstre.

Sammen med en privat etterforsker starter de letingen med å finne mer informasjon rundt Maria sin mor. Etterforskeren finner ut at moren til Maria døde noen uker etter at hun ble født. Maria får også endelig se for første gang et bilde av sin mor. Bildet er svart/hvitt, men likheten er påfallende.

Deretter går ferden videre et lite sted som heter, Abancay. Det gjør inntrykk på meg at Maria husker mer fra området når hun sakte beveger seg inn mot barnehjemmet. På barnehjemmet treffer de nonnen, Lucia som fortatt jobber på barnehjemmet.

Maria har et sterkt ønske om å finne sin biologiske far. De velger å gå veien gjennom den lokale radiostasjonen for å søke etter Maria sin far.

En radiolytter ringte inn og fortalte at han kjente Maria sin far.

Letingen fortsetter og Maria havner i en liten landsby ca. 3000 meter over havet.

Maria finner til slutt sin kjære far og sine tre søstre. Tårene triller i det Maria går mot sin far. Faren viser en ekte kjærlighet og tårene triller på dem begge. Faren til Maria prater ikke spansk, men kun lokalspråket. Faren forteller at Maria kun var en kilo da hun ble født. Moren til Maria hadde vært syk i over to år. Faren bestemte seg å sette Maria bort til adopsjon for at hun skulle overleve.

Maria får også møte hennes fantastiske bestemor som ønsker at Maria skal gifte seg med en lokal gutt, slik at hun kan bli boende i Peru !

For et fantastisk historie ! For et vakkert land Peru er ! Takk for at du tok den lange veien, Maria ! Takk for at du valgte å dele din historie med alle oss. Det krever mot og åpenhet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Foreldremøter bør gjennomføres via live streaming

Hvorfor blir ikke dagens foreldremøter sendt via live streaming?

I dag var det foreldremøte på skolen. Det krasjet selvfølgelig med fotball treninger for to av barna.,

Jeg skulle gjerne ha deltatt på foreldremøte gjennom video. Dette samtidig som jeg kunne ha stått på sidelinjen på fotballbanen og heiet.

I dag lever småbarnsforeldre i et evig tidsklemme. Jobb skal kombineres med middag, matinnkjøp, kjøring hit og dit til forskjellige fritidsaktiviteter, vennegrupper og foreldremøter.

Foreldremøter i 2019 bør etter min vurdering foregå gjennom live streaming. Dette i tillegg til oppmøte for de foreldre som klarer dette.