Skyggebarn- kan valg i livet begrunnes med adopsjon ?

SKYGGEBARN AV ELI THERESE GRAN 

Mine tanker..

 

Jeg leser de siste setningene i boken:

” Et sted i speilbildet mitt ser jeg et blikk, et utseende som kommer fra to personer som er unikt lik meg “

I løpet av noen timer har jeg lest hele boken. Jeg slår boken sammen, og føler meg så rar. Kroppen er full av følelser. En følelse av kvalme kommer plutselig. For meg er det nesten ubehagelig å lese en bok om adopsjon skrevet av en adoptert kvinne fra Sør-Korea. Historien til Eli Therese Gran kan ikke sammenlignes med min egen historie, men likevel er det mange situasjoner og tanker som treffer meg dypt flere ganger.

 

REAKTIV TILKNYTNINGSFORSTYRRELSE 

Eli Therese Gran er i dag 51 år. Skyggebarn er hennes første bok. Hun er født i Sør-Korea og kom til Norge da hun var ca. ett år gammel.

I starten av boken beskriver forfatteren seg selv som følgende;

” Jeg er adoptert og det er komplisert”  “

Allerede her må jeg stoppe opp litt og trekke pusten.  Ja, jeg er tildels enig i den beskrivelsen. Forfatteren beskriver innledningsvis at hun store deler av livet har gått til psykolog og terapi for å finne seg selv. Forfatteren beskriver sin reise og stadig leting etter sin egen identitet på en sann og realistisk måte.

Forfatteren skriver tidlig at hun fikk diagnosen; reaktiv tilknytningsforstyrrelse. Dette er et uttrykk som stadig dukker opp i forbindelse med adopsjon. Forfatteren beskriver videre at hun hele livet har hatt vanskeligheter med å knytte gode relasjoner til mennesker. Dette er et eksempel som jeg tror mange adopterte vil kjenne seg igjen i, inkludert meg selv. Jeg tror reaktiv tilknytningsforstyrrelse kommer i mange grader. For forfatteren kommer dette tydelig frem gjennom alle valgene hun har tatt i løpet av livet, noen valg frivillig og noen ufrivillig.

TØFF OPPVEKST 

Ett av valgene som forfatteren ikke kunne velge, var den familien hun kom til i Norge. Det er vondt å lese om hennes tøffe oppvekst, særlig om de årene hun ble utsatt for vold i familien. Foreldrene utøvet vold for å oppdra barna. Dette medførte bla. til at hun startet med å stjele og røyke i en alder av 12 år. Det som gjorde sterkest inntrykk på meg, var da forfatteren hørte, at foreldrene hadde kranglet om at de aldri skulle ha adoptert henne. Det er en smerte, som jeg kan føle, mellom linjene i boken.

Forfatteren beskriver hennes egen brutale reise gjennom livet. Hun beskriver bla. møte med barnevernet, abort, forelskelse med en innsatt på Ila fengsel, vold i kjæresteforhold og utallige kjærester. På mange måter forstår jeg ikke hvordan en ung kvinne kan velge alt dette i livet. Slik jeg leser og oppfatter forfatteren begrunner hun tildels alle valgene med adopsjonen. I mitt hodet er det ikke så enkelt. ALLE har valg i livet, uansett om det ligger en adopsjonshistorie i bunn eller ikke. På en annen side kan jeg også forstå alle valgene. Hvordan kan et barn, ungdom og senere voksen ta gode valg, når hun aldri har hatt gode rollefigurer i livet ? Livets kompass er avhengig av riktig kjærlighet, trygghet, tillit og gode rollefigurer.

Jeg anbefaler boken til alle adopterte, foreldre og fagpersoner som arbeider med barn og unge.

Kan valg i livet begynnes med adopsjon ?

Jeg har pratet med forfatteren. I morgen vil jeg skrive litt om hva forfatteren sa, da jeg stilte henne dette spørsmålet.

-Andrea Johanna-

 

Barn og unge kommer dårligst ut av Korona krisen

 

DE ELDRE DØR, BARNA BLØR 

Plutselig og uventet stoppet samfunnet opp,

på TV ble det pratet om en pandemi topp.

Ingen kunne forutse pandemien som rammet hele verden,

med ett måtte alle endre på hygiene og adferden.

 

En vanlig dag med skole, organisert trening og venner,

ble ikke slik som barna lenger kjenner.

Seks uker med hjemmeskole og familietid,

det er klart dette vil skape strid.

 

Generasjon ” en meter ” har vokst frem

Jeg tenker på alle som ikke har et godt hjem,

der hverdagen er preget av rus og vold

Det blir enklere å skjule med avstand og skjold.

 

Isolasjon og karantene er vanskelige ord,

ferien ble også avlyst til Italia i nord.

Covid-19 – de eldre dør,

men det er dessverre barna som blør.

 

-Andrea Johanna-

 

 

 

 

Barnehjem er ingen hjem- bli med hjem

Seks år uten hjem i Costa Rica

Først da jeg var seks år fikk jeg endelig noe jeg kunne kalle: hjem. Det nye hjemmet mitt var ikke lenger barnehjemmet med ti barn og faste ansatte. Det nye hjemmet var i Bærum med mine to nye foreldre. Nordstrand blad har i dag en artikkel om hvorfor det er ekstra viktig for meg å skape et trygt og godt hjem.

Les artikkelen i Nordstrand blad HER

Bildet på veggen er fra maleren Werner Kling og heter ” New Start ” Jeg har alltid sett på adopsjon som en ny start noe annet.

Pusset opp i over to år

Artikkelen handler også om oppussing. Vi har pusset opp boligen i over to år og fortsatt er det nye som gjenstår både ute og inne. Jeg anbefaler ingen å pusse opp et helt hus med fire barn. Det var viktig for meg å få inn farger og jeg hentet masse inspirasjon fra Costa Rica. Vi har for eksempel masse ulike dyrefigurer og store planter i stuen.

For meg er dette mitt hjem nå. Hver dag ser jeg på utsikten og tenker at jeg er meget takknemlig for alt jeg har i Norge.

Costa Rica har 26 personer med påvist koronavirus

Hvordan går det med deg ? ( biologisk far i Costa Rica ) 

I dag snudde situasjonen. Vanligvis er det jeg som sender en melding til biologiske far i Costa Rica for å høre om hvordan det går. Vi har jevnlig kontakt ca. en gang i uken.

I dag var det han som var bekymret for meg og landet Norge.

Norge har i dag over 1000 personer som er smittet av koronaviruset. Det er tre personer som er bekreftet døde, men tallet vil dessverre stige.

Costa Rica har 26 tilfeller med personer som er bekreftet smittet med koronaviruset. Det er 14 kvinner og 12 menn som er smittet. I følge avisen Tico Times ble det første tilfelle av koronavirus bekreftet i Costa Rica 06. mars 2020. Det er også bekreftet at det første tilfelle var i provinsen Cartago. Dette er provinsen hvor min biologiske mor befinner seg.

Det er tre personer som er innlagt på sykehus, men ingen er bekreftet døde i Costa Rica på grunn av Covid-19.

Regjeringen i Costa Rica har også besluttet å stenge alle skoler og barnehager fra mandag 16.03.20.

Det gikk ti dager fra det første tilfelle med påvist covid-19 virus til regjeringen besluttet å stenge skoler, teater, og fotball kamper. Flyplassen er åpen, men under stenge restriksjoner mht. protokollføring.

Costa Rica forventer å nå sin topp på antall smittede om ca. syv uker. Men jeg håper for landet økonomi at de klarer å begrense antatt smittede raskt.

Nå er det min biologiske far i Costa Rica som er bekymret for meg og min familie.

” jeg må vaske hendene, mamma ! Jeg vil ikke bli smittet med koronaviruset “ Didrik 5 år

-Andrea Johanna-

 

Mami – mamma

Mami – mamma

 

Den ene kvinnen ga meg livet og navnet mitt Johanna

Den andre kvinnen ga meg alle muligheter i livet og navnet Andrea.

 

Den ene kvinnen bor i Costa Rica og langt fra sivilisasjon og telefon.

Den andre kvinnen bor i Oslo og kan ringe meg hver dag.

 

Den ene kvinnen vet jeg ikke om jeg kommer til å bli kjent med

Den andre kvinnen kjenner meg for godt.

 

Den ene kvinnen følte en lettelse da vi ble hentet av barnevernet.

Den andre kvinnen kunne ikke vente med å hente sine barn i Costa Rica.

 

Den ene kvinnen har lært meg egenskaper som styrke, håp og overlevelse

Den andre kvinnen har lært meg å bli et helt menneske

 

Den ene kvinnen kaller jeg konsekvent biologisk mor,

Den andre kvinnen har jeg fra da jeg var seks år kalt; mamma

 

Jeg har begge å takke på en dag som dette !

 

Gratulerer med morsdagen til alle flotte mødre verden over !

-Andrea Johanna-

The Thief spa – beste bursdagsgave

The thief spa- verdens beste bursdagsgave til slitne småbarnsmødre

I helgen benyttet jeg meg av verdens beste bursdagsgave fra min mann. Her kommer noen tips for en perfekt spa søndag på The thief spa.

1.Book timer i god tid – Det blir fult raskt.

2.Book Thief Spa Luxury day- denne pakken inkluderer full tilgang til Spa, 50 minutters massasje, 2- retters lunsj, badekåpe, tøfler og håndkle. Til slutt frukt og te.

3. Book lunsjen ca. klokken 13.00 på en søndag. Da er det få gjester på hotellet.

4. Etter massasjen anbefaler jeg å prøve en ansiktsbehandling f. eks: The 3D collagen shock.

5. Etter behandlingene anbefaler jeg å prøve bassenget, sauna og steam bath.

6.Etter steam bath skrubb kroppen med en fantastisk salt skrubb.

 

Dette skal jeg ønske meg neste år også ! Helt nydelig å kunne unne seg litt velvære når hverdagen er preget av stress, jobb, organisering, barn og trening.

 

Hvem har kjøpt 90 røde roser …?

Hvem er den romantiske mannen ?

I dag har jeg bursdag ! Det er nesten litt flaut, men når folk spør meg hvor gammel jeg er må jeg ofte tenke meg litt om. Er jeg 35, 36 eller 37 år ? Da jeg var 18 år tenkte jeg meg ikke om to ganger da folk spurte hvor gammel jeg var.
En ting som er sikkert er at jeg begynner å nærme meg de skumle 40 årene. En annen ting, som jeg er rimelig sikkert på, er at jeg blir truffet av 40 års krisen. Det skal ikke forundre meg om jeg begynner med naken-yoga, drikke økologisk champagne og løpe maraton i Afrika. Jeg må nok begynne å tøye litt dersom jeg skal klare dette.

Da jeg kom hjem i dag ble jeg møtt med 90 røde fantastiske roser. Hm.. var min første tanke. Her i huset er det jeg som utelukkende kjøper blomster. Min mann filmet min reaksjon og lo godt i bakgrunnen. Han sier: Jeg har ikke kjøpt 90 blomster til deg. Det er en fremmed mann som har kjøpt blomstene.

Historien bak de røde rosene: En kollega på jobben til min mann hadde dumpet en kar. Denne stakkars fyren prøvde å få henne tilbake, så han kjøpte en bøtte med med 90 roser og en stor diamantring. Kvinnen ønsket ikke blomstene. Min mann responderte raskt og sa at hans kone hadde bursdag i dag og at han kunne ta med blomstene hjem.

Til den romantiske mannen der ute: Tusen takk for 90 røde roser. Jeg ble veldig glad for blomstene !

Diamantringen fikk jeg dessverre ikke.

 

 

Sverige med et spennende pilotprosjekt

Et spennende pilotprosjekt i Sverige- støtte til adopterte som ønsker å søke etter sitt opphav 

Da jeg meldte meg på Sporløs i 2017 var det flere hundre adopterte som også sendte inn sine søknader. Alle hadde et ønske om å få hjelp til å spore opp biologisk familie i hjemlandet. Jeg var en av ti deltagerne som ble plukket ut til å delta. Antall søkere sier mye om behovet som finnes blant adopterte. Det er mange som ønsker å få hjelp til å spore opp sin biologiske familie.

Nytt pilotprosjet i Sverige 

Det fremkommer av en pressemelding fra Sosialdepartementet i Sverige at myndighetene for familierett har fått i oppdrag og gjennomføre et pilotprosjekt. Prosjektet handler om at adopterte kan få hjelp gjennom støtte og veiledning til å søke etter sitt opphav. På den måten vil regjeringen kunne bistå de adopterte som ønsker å søke etter sine røtter. Støtten skal være tilgjengelig for alle som har blitt adoptert gjennom internasjonal adopsjon.

Det er satt av to millioner kroner i 2020 for å gjennomføre oppdraget.

Dette er et meget spennende prosjekt. Det er positivt at den svenske regjeringen har tatt signalene på alvor om at behovet for å søke etter sitt opphav har økt blant adopterte. Dette gjelder også i Norge.

Det blir spennende å følge utviklingen og konklusjonen på dette prøveprosjektet.

-Andrea Johanna-

 

 

 

Nytt år= nye muligheter

Det nye året startet brått. Listen over ti ting jeg aldri trodde jeg skulle oppleve ble plutselig kortere. Det å bli nevnt under nyttårstalen til statsministeren er krysset av. Januar er ikke min favoritt måned. Jeg opplever den som ekstrem lang og kald. I det julelysene tas ned, blir dagene også mørkere. Jeg har for lenge siden droppet nyttårsforsetter. Jeg forstår ikke hensikten med slike forsetter. Ofte er de urealistiske og overambisiøse. Ett nytt år kan også bety nye muligheter.

Her en dag leste jeg et intervju med Gunhild Stordalen. Les intervjuet HER

Gunhild Stordalen forteller i intervjuet at dersom hun kunne spole tiden tilbake ville hun ikke drevet seg selv så hardt. Hun nevner også at hun ville ha vært snille mot seg selv.

I løpet av de siste dagene har jeg tenkt litt over dette. Eldre mennesker er ofte kloke. Jeg tror mange kvinner i dag presser seg selv meget hard, dette gjelder inkludert meg. Det gjelder både i rollen som mor, kjæreste, venn, kollega osv.

I løpet av 2020 står dette høyt på listen min. Jeg skal rett og slett være snillere mot meg selv.

GOD UKE !

-Andrea Johanna-

 

En tale som berørte hele nasjonen

Foto: vg,no

Jeg gråt mine tårer da jeg hørte talen for første gang. Da talen kom igjen på nyhetene kom tårene tilbake. Dette fordi en datter i sorg sto foran kisten til sin avdøde far med en knekk i stemmen, og fortalte hele Norge om hvor høyt hun elsket ham. Ved siden av henne stod hennes mor, klar for å stryke hennes rygg og vise henne trygghet. 

Talen til Maud Angelica gjorde ikke bare inntrykk på meg, men på en hel nasjon.

Jeg kunne føle hennes sorg gjennom ordene og tårene

Jeg kunne føle hennes nervøsitet, da hun skalv på hendene.

Jeg kunne føle hennes stolthet, da hun fortalte om tegningen hun hadde laget til sin far som julegave.

Jeg kunne føle hennes drømmer, da hun fortalte om at hennes far hadde sagt at hun kunne bli det hun ville.

Jeg kunne føle hennes lengsel da hun med brist i stemmen sa: Jeg trenger deg i livet mitt, pappa.

Jeg kunne føle hennes kjærlighet, da hun beskrev en leken far som hadde båret henne høyt opp mot himmelen.

Jeg kunne føle hennes varme, fordi hun rettet fokuset til flere mennesker enn seg selv.

Jeg kunne føle hennes klokhet, da hun oppfordret alle til å be om hjelp dersom livet ble mørkt.

Jeg kunne gråte med henne, fordi alt som ble sagt var så inderlig vakkert og nært.

-Andrea Johanna –