Hva hadde jeg opplevd før jeg kom til Norge ?
Mange adoptivbarn har en eller annen historie før tiden på barnehjem, fosterhjem og adopsjon. En gutt som var fra samme barnehjem som meg hadde vært vitne til at begge foreldrene var blitt drept, han hadde klart å rømme. Et annet søskenpar mistet begge foreldrene i en tragisk trafikkulykke. En annen liten gutt som også kom fra samme barnehjem som meg kunne ikke sitte i ro. Han kostet og vasket lekeplassen hele tiden eller så ryddet han bøker pent på plass. Det skulle vise seg at gutten hadde vært slave i sitt eget hjem, og han hadde bare ryddet og vasket i hele sitt liv.
Barnets alder ved adopsjon har betydning for hvor mye barnet husker og eventuelt hvor mye som følger med i bagasjen. Mange foreldre som adopterer foretrekker derfor å få en liten baby.
Jeg kom til Norge da jeg var seks år. Det er dessverre mange som ikke ønsker å adoptere barn som er i denne alderen, og jeg tror den dag i dag at jeg ble satt på barnehjemmet takket være mine yngre søsken.
Det var først i tenårene tanker rundt adopsjon og opphav ble forsterket. Jeg ønsket å finne ut hva som hadde skjedd meg meg og mine søsken i årene før barnehjemmet. Hva var historien vår ?
Etter fire fødsler
Etter at jeg fikk egne barn ble denne følelsen sterkere og sterkere. Jeg tror ikke alle adopterte har et ønske om å finne biologisk familie. Mange adoptivbarn slår seg til ro med at de har en historie, men at de ikke ønsker å finne ut noe mer. Noen vet kanskje noe av historien, men ønsker ikke å vite alt. Noen adoptivbarn blir satt på en trapp i en kurv på en politistasjonen, uten noe navn eller annen informasjon. Hvordan de ulike land registrerer og oppbevarer informasjon til adoptivbarna vil også variere fra land til land. Costa Rica er et av landene som har en ryddig og god prossess rundt adopsjon.
Jeg ønsket å vite alt. Hvor hadde jeg bodd før? hva drev mine biologiske foreldre med? hvorfor kom vi på barnehjem? hvem hadde gitt oss omsorg? eller hadde vi fått noe omsorg i det hele tatt ? Disse spørsmålene ble mer og mer tydelige for meg etter at jeg fikk egne barn. Den nærheten og ubetingede kjærligheten til sine barn er så uendelig sterk. Hver gang jeg har lagt mitt nyfødte barn inntil brystet, så har spørsmålet kommet: Hvem var det som hadde sett på meg som baby, på den måten jeg så på min nyfødte baby?
Jeg kunne nesten ikke tro det, da TV 2 ringte og informerte meg om at de ønsket å følge meg i mitt søk på biologisk familie. Etter tretti år så skulle jeg kanskje få vite starten på mitt liv. Men samtidig var jeg stresset og redd. Hva ville møte meg ? Hva om jeg ble skuffet ?
Endelig kunne jeg kanskje få svar på alle spørsmålene jeg har hatt i så mange år.
Om noen måneder vil alle i Norge også få vite hva som skjedde med meg før livet på barnehjemmet og før jeg kom til Norge !
Ønsker deg lykke til. Det er en følelsesladet berg- og dalbane. Vær strek, ha åpen sin og vit at fortid er fortid. Se fremover og bygg forholdene steg for steg. Vær forberedt at historien din kan endres ved tiden. Det er ikke alt som vil bli fortalt med det sammen. Noen velger å pynte på sannheten, spesielt når det skal på tv. Kjenn på magefølelsen og ikke nøl om den føles feil eller at noe ikke stemmer.
Jeg fant mine på egen hånd. Det tok tid og tålmodighet.
Det har gått 3 år og på disse årene har jeg stadig fått vite mer og fått nye opplysninger. Det vanskeligste forholdet jeg har er til min far og mine gudforeldre med familie. Han har valgt å ha kontakt med meg en til to ganger i året. Dette gjør det vanskelig for meg som ønsker mer av han… Kontakten med gudforeldrene og deres barn er 0. De har også valgt å holde avstad, og det forstår jeg godt når de har kommet med mye usannheter, som er bevisst til det motsatte.
Jeg har fått mine svar fra min mors familie, men det siste spm om hvorfor, ligger i min fars besvarelse, siden moren min er død. Jeg har så smått forsonet meg at jeg vil nok aldri få vite hvorfor fra min far. Hvorfor han tok meg bort fra min syke mor og hennes side av familien. Bort fra mine søstre, tanter, onkler, søskenbarn og besteforeldre. Bort fra det trygge og til et liv som han ikke klarte selv å holde styr på.
I mitt tilfelle er jeg adoptert imot min fars og min mors familie vilje. Det vil si at per dags dato er jeg adoptert uten min fars tillatelse eller fra min mors familie. Det ligger mye usannheter i alle adopsjonspapirene mine. Jeg kom til Norge da jeg var 5år og 9 mnd gammel.
Jeg har fått god kontakt med nesten hele av min mors familie og halvsøskene mine. Det er godt å ha en tilhørighet og det er fantastisk godt å få familien tilbake igjen. Tiltross at vi har mistet mange år. Vi har klart å snu sorgene til glede.
Husk, ha tålmodighet og vær sterk selv om fortvilelsen kan snike seg innpå.
Lykke til 🙂 Håper du finner svarene dine 🙂
Så utrolig bra at du får, eller har fått hjelp av TV2 til å finne ut av dette som er så viktig for deg! Det programmet MÅ jeg bare se! Du må informere på bloggen om når det blir sendt!