Bildet: tv2.no
VET IKKE HVOR JEG SKAL STARTE
I kveld satt jeg i stuen hjemme med min mann og mine to eldste barn. Lysene var tent og vi satt der alle fire klare til å se episoden.
For å være ærlig vet jeg ikke helt hvor jeg skal begynne. Jeg er fortsatt litt satt ut over all oppmerksomheten og den enorme støtten og engasjementet folk viser. Hele kvelden har det tikket inn meldinger på telefonen og Facebook. Tusen takk til alle som har sett på episoden og til alle som har sendt støtteerklæringer. Det varmer. Jeg får nok ikke svart alle i kveld, men skal prøve å svare alle.
Historien er spesiell, men det viktigste for meg er at den ender godt !
Det spørsmålet alle stiller til meg er : Angrer du på at du dro ?
Svaret er nei. Jeg angrer ikke en dag på at jeg dro. Reisen var helt unik ! Og det er noe eget med å få svar og en forklaring på hvorfor ting ble slik de ble.
Det er deler ved historien jeg aldri kommer til å forstå. Hvordan en mor kan få 16 barn og forlate alle sammen ? Det er helt uforståelig for meg.
Jeg så episoden om igjen helt alene i stuen midt på natten.. og da kom tårene. Jeg er veldig stolt over meg selv. Jeg er stolt over at jeg turte å dra og oppsøke det ukjente. Jeg er stolt over at jeg kjente på alle følelsene i kroppen !
Tusen takk til Worner Bros og programleder Geir ! Dere gjorde at jeg lo like mye som jeg gråt i løpet av turen ! Det ble en uforglemmelig tur på alle måter.
Jeg må hente meg litt inn før jeg kommenterer konkret episoden !
PURA VIDA !